- ADR (American Depository Receipts)
- American Depository Receipts er verdipapirer som gir finansielle rettigheter til et visst antall aksjer i et ikke-amerikansk selskap. Disse verdipapirene handles på amerikanske børser som substitutt for selskapets egne aksjer som ikke handles der.
- Aksje
- Eierandel i aksjeselskap. Aksjeeierne er ikke personlig ansvarlige for selskapets forpliktelser. Alle aksjer (av samme klasse) gir lik rett i selskapet. Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i aksjeselskapet. Se også grunnfondsbevis.
- Aksjeforvaltning
- Styring og oppfølging av en portefølje av aksjer (eller andre egenkapitalinstrumenter).
- Aksjeindekser
- En aksjeindeks angir den gjennomsnittlige avkastningen for de aksjer som inngår i indeksen. Noen aksjeindekser utarbeides av aksjebørser, mens andre utvikles av for eksempel konsulentselskaper, aviser eller investeringsbanker. Det kan være flere ulike indekser i hvert land, og det finnes noen internasjonale indekser basert på at et sett med landindekser er veid sammen. Disse angir gjerne også avkastningen fordelt på ulike bransjer. Det er betydelige forskjeller mellom aksjeindekser, både når det gjelder hvor stor del av et lands aksjemarked som er dekket, og med hensyn på beregningsmetoder.
Aksjeindekser brukes ofte som sammenligningsgrunnlag ved vurdering av den avkastning aksjeforvaltere oppnår. Da er det viktig at den som utarbeider en aksjeindeks viser åpenhet om hvordan indeksen er laget og hvilke regler som brukes ved endringer av indeksen. Det er videre viktig at indeksene konstrueres av andre enn de som forvalter porteføljene (av hensyn til en realistisk resultatmåling). Det er meget arbeidskrevende å konstruere og vedlikeholde internasjonale aksjeindekser, og det er få miljøer som har etablert internasjonale indekser som tilfredstiller nødvendige krav om dokumentasjon, forutsigbarhet og åpenhet.
- Aktiv forvaltning
-
Forvalterne velger selv verdipapirer som man på basis av egne analyser og vurderinger gir best avkastning. Motstykket til aktiv forvaltning er passiv forvaltning, det vil si at forvalterne kun har som mål å oppnå den samme avkastningen som på nærmere angitte indekser av aksjer eller obligasjoner. Se indeksforvaltning.
Norges Bank setter klare rammer for de eksterne forvaltningsorganisasjoner som velges for å drive aktiv forvaltning. De blir løpende vurdert i forhold til definerte indekser, og de er pålagt en maksimal ramme for det forventede avviket fra disse indeksene. Se relativ volatilitet.
- Aktivaklasser
- Ulike typer verdipapirer, som for eksempel aksjer og obligasjoner.
- Allokering
- Allokeringsfunksjonen består i å fordele de midler som skal investeres på ulike markeder og aktivaklasser. Taktisk aktivaallokering består i å velge andre aktiva- eller markedssammensetninger enn i referanseporteføljen, med sikte på å oppnå høyere avkastning.
- Arbitrasje
- Samtidig kjøp og salg av like eller svært like aktivum, med sikte på å tjene penger på prisforskjellen mellom dem. For eksempel kan aksjer i samme selskap omsettes til litt ulike priser på to børser. Dersom prisforskjellen er stor nok til å dekke transaksjonkostnadene, vil det lønne seg å kjøpe papiret på den billigste børsen og selge det på den dyreste.
- Aritmetisk differanse
- Se geometrisk differanse.
- Avregning (i betalingssystemet)
- Flere transaksjoner motregnes mot hverandre, og for hver bank beregnes en nettoposisjon. Motregning mellom flere banker kalles en multilateral avregning. Motregning mellom to banker kalles en bilateral avregning.
- Avregningssentral
- En avregningssentral brukes for eksempel som en uavhengig part ved oppgjør av aksjefuturekontrakter. Dersom prisen på den underliggende aksjeindeks ved forfall er høyere enn avtalt i kontrakten, skal kjøper av futurekontrakten motta denne prisforskjellen fra selgeren. Som sikkerhet for at forpliktelsen blir oppfylt, må selgeren deponere en margin i avregnings-sentralen. I Norge har NOS og NordPool konsesjon som avregningssentraler. Norges Bank bruker flere ulike avregningssentraler i sin forvaltning av Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Statens petroleumsfond).
- Bankoppgjør
- Oppgjør av fordringsforhold mellom banker. Slike fordringsforhold kan oppstå gjennom bankenes rolle som betalingsformidlere eller som følge av bankenes egne disposisjoner. Oppgjørene skjer ved bokføring på bankenes konto i en oppgjørsbank, se bruttooppgjør, nettooppgjør og NBO.
- Basel II
- Nye kapitaldekningsregler fra 2007, og som tar bedre hensyn til ulike former for risiko - kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og annen risiko. Basel II har tre pilarer, I er tekniske beregninger av kapitalkrav som definerer minimum ansvarlig kapital, II gjelder tilsynet med risiko og kapitalbehov, og III er regler om informasjon som skal gjøres offentlig tilgjengelig. Basel II er en global standard som vil gjelde for store banker verden over og for alle banker i EØS-området gjennom Kapitalkravsdirektivet.
- Basispengemengden (M0)
- Summen av bankenes og pengeholdendes sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter i omløp samt deres innskudd i Norges Bank. Se også pengemengden.
- Basispunkt
- Et basispunkt er ett hundredels prosentpoeng. Måleenheten brukes særlig til å angi kostnader og avkastningsforskjeller i kapitalforvaltning.
- Benchmark
- Sammenligningsgrunnlag. I rentemarkedet benyttes ofte renten på statspapirer som benchmark, mens ledende aksjeindekser benyttes som benchmark i aksjemarkedet.
- Betalingssystem
- Betalingssystemene er i norsk lov delt i interbanksystemer og systemer for betalingstjenester. Med interbanksystemer menes systemer for avregning, oppgjør eller overføring av penger mellom kredittinstitusjoner. Systemer for betalingstjenester er systemer basert på standardvilkår for overføring av penger fra eller mellom kundekonti i banker eller finansieringsforetak når overføringene bygger på bruk av betalingskort, tallkoder eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon utstedt til en ubestemt krets.
- BFI (Beredskapsutvalget for finansiell infrastruktur)
- Beredskapsutvalget for finansiell infrastruktur, opprettet av Norges Bank i oktober 2000 for å samordne arbeidet med beredskapssaker i finansiell sektor. BFI har deltakere fra myndighetsorganer og sentrale aktører i finansnæringen.
- BIS (Bank for International Settlements)
- Bank for International Settlements - Den internasjonale oppgjørsbanken - er lokalisert i Basel i Sveits.. BIS har til oppgave å fremme samarbeidet mellom sentralbanker. Norges Bank har vært medeier i BIS siden 1931. BIS er et utredningsorgan og diskusjonsforum for medlemsbankene.
- Bruttooppgjør
- Oppgjør av enkeltransaksjon i oppgjørsbank. Se RTGS, nettooppgjør og bankoppgjør.
- Bufferkapital
- Et nøkkeltall som benyttes til å beskrive den risikobærende evnen til livsforsikringsselskaper. Lav bufferkapital innebærer liten risikobærende evne. Bufferkapitalen er definert som: Ansvarlig kapital utover 8 prosent av beregningsgrunnlaget + tilleggsavsetninger + kursreguleringsfond.
- Clearing
- Se avregning
- Clearing sentral
- Se avregningssentral
- CLS (Continuous Linked Settlement)
- Continuous Linked Settlement - internasjonalt oppgjørssystem som sikrer samtidig overlevering av kjøpt og solgt valuta i handel mellom banker. CLS gjør opp handler i femten valutaer (blant annet norske kroner). Det viktigste målet med CLS er å eliminere kredittrisikoen knyttet til bankenes handel med valuta.
- Consensus Forecast
- Sammenfatning av flere institusjoners prognoser for sentrale økonomiske størrelser i ulike land. Undersøkelsen gjennomføres månedlig av det britiske selskapet Consensus Economics Inc.
- Credit Default Swap (CDS)
- Kredittderivat der selger forplikter seg til å betale et bestemt beløp til kjøper ved en eventuell kreditthendelse. Mot å påta seg denne forpliktelsen mottar selgeren de periodiske betalingene fratrukket den risikofrie renta slik at nettoen blir kredittpremien til de underliggende obligasjonene. Kreditthendelsene kan være mislighold, konkurs eller restrukturering.
- D-lånsrenten
- Rente på overnattenlån i Norges Bank.
- Deflasjon
- Vedvarende fall i det generelle prisnivået (se inflasjon).
- Deflatering
- Omregning av et verditall til et fast prisnivå. For eksempel deflateres den nominelle avkastningen av Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Statens petroleumsfond) med prisstigningen for få et uttrykk for reell avkastning; det vil si hvor mye mer verdt fondet er blitt regnet i faste priser.
- Depotinstitusjon
- Vanligvis en bank. En depotinstitusjon sikrer at den enkelte kundes verdipapirer er riktig registrert og "oppbevart" i verdipapirsentralene der papirene er utstedt. Et depot har viktige funksjoner ved oppgjør av verdipapirhandler og yter også regnskapstjenester. Det kan videre avtales tilleggstjenester, som overvåking av eksterne forvaltere og utlån av verdipapirer.
- Derivat
- En finansiell kontrakt hvor verdien avhenger av verdien til en underliggende variabel på et fremtidig tidspunkt. Derivater med priser på finansielle aktiva, råvarer som underliggende variabel er definert som finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven. Opsjoner og terminkontrakter er eksempler på derivater.
- Differanseavkastning
- Differansen mellom avkastningen i en faktisk portefølje og avkastningen på en referanseportefølje. Positiv differanseavkastning kalles meravkastning, negativ kalles mindreavkastning..
- Diversifikasjonsgevinster
- En viktig del av kapitalforvaltning består i å veie forventet avkastning mot risiko. Man vil gjerne ha en portefølje av verdipapirer der forventet avkastning er så høy som mulig gitt den risiko man er villig til å ta. For å finne den beste avveiningen kan man først "luke bort" de porteføljer som er slik at risikoen enkelt kan reduseres uten at det reduserer forventet avkastning. En måte å oppnå dette på er å diversifisere eller spre en portefølje på flere aktivaklasser, flere verdipapirer innen hver aktivaklasse og flere land.
- Durasjon
- Renteinstrumenter har en pålydende verdi som tilbakebetales til kjøperen ved forfall og rentekuponger som vanligvis betales til kjøperen på faste tidspunkter gjennom løpetiden. Til sammen utgjør dette instrumentets kontantstrømmer til kjøperen. Durasjon er den gjennomsnittlige tid det tar før disse kontantstrømmene mottas. Kontantstrømmene veies med størrelsen, slik at tilbakebetalingstidspunktet for pålydende verdi vanligvis får størst vekt. Det betyr at durasjonen kan betraktes som en korrigert løpetid for instrumentet. Durasjonen er aldri lenger enn løpetiden, og rentekuponger gjør at den vanligvis er kortere. Durasjonen (egentlig modifisert durasjon) er dessuten et mål for hvor følsomt prisen på instrumentet er for renteendringer (hvor mange prosent prisen reduseres med når renten øker med en prosent). Lang durasjon betyr at prisen er svært følsom for renteendringer.
- Effektiv rente
- Avkastningen (gjort om til årlig rente) man vil oppnå ved å investere i et rentepapir til dagens kurs og sitte på det til forfall. Kalles også yield.
- Effektiv nominell valutakurs
- Verdien av innenlandsk valuta målt mot et gjennomsnitt av andre lands valutakurser der handelsandeler brukes som vekter (se konkurransekursindeks og importveid effektiv kronekurs).
- Effektiv reell valutakurs (effektiv realvalutakurs)
- Nominell effektiv valutakurs deflatert med relativ innenlandsk og utenlandsk pris- eller kostnadsutvikling.
- Egenkapitalinstrumenter
- Aktivaklasse som i hovedsak omfatter (fysiske) aksjer, aksjefuturekontrakter og opsjoner knyttet til aksjeverdier.
- E-lån
- Usikrede lån Norges Bank tildeler for å sikre gjennomføringen av særskilte betalingsoppgjør. E-lån skal betales tilbake samme dag som de blir innvilget.
- Emisjon
- Innhenting av kapital ved utstedelse av verdipapirer. Ved en aksjeemisjon blir det utsteder tilført ny egenkapital, mens ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatlån blir utsteder tilført fremmedkapital.
- Emisjon (av statslån)
- Norges Bank forestår utleggelse av statslån (statsobligasjoner og statskasseveksler) på vegne av Finansdepartementet (offentlig emisjon). Emisjonen foregår som auksjon.
- ESA (EFTA Surveillance Authority)
- De tre EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge er, sammen med de 15 EU-landene, medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). ESA overvåker EFTA-landenes overholdelse av EØS-avtalen.
- ESA95 (European System of Accounts 1995)
- EUs system for nasjonalregnskapsstatistikk.
- ESB
- Den europeiske sentralbanken - ESB er lokalisert i Frankfurt, og har ansvaret for å utforme og gjennomføre pengepolitikken innenfor den monetære unionen i EU.
- EUROSTAT
- EUs statistiske byrå
Norge er med i forpliktende statistikksamarbeid med EU som en del av EØS-avtalen.
- Eurokronemarkedet
- Rentene i eurokronemarkedet kalles også valutaswaprentene, eller renter på norske kroner i valutaterminmarkedet. Valutaswapmarkedet for norske kroner i Norge er et rent interbankmarked, der bankene på skjermbaserte systemer innbyrdes stiller indikative plasserings- og utlånsrenter for forskjellige løpetider for norske kroner mot amerikanske dollar (USD).
Valutaswapmarkedet er ikke et ordinært innskudds- og utlånsmarked, men et marked der det byttelånes ulike valutaer. Dersom en bank for eksempel ønsker å låne norske kroner i valutaswapmarkedet, må banken skaffe seg likviditet i en annen valuta. Denne andre valutaen kan byttes ("swappes") til norske kroner for en periode. En bank kan således låne i valuta og benytte swapmarkedet til å konvertere valutaen til kroner for en periode. Dermed oppnår banken å låne kroner for denne perioden. Både salget av valutaen spot (om 2 dager) og tilbakekjøpet av valutaen inklusive valutarenter på termin ("i fremtiden") avtales i dag. Valutarisikoen er dermed eliminert.
- Eurorente
- Se NIBOR
- Fastrenteobligasjon
- Obligasjon som gir samme nominelle rente i hele løpetiden.
- Finansiell stabilitet
- Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust overfor forstyrrelser i økonomien, slik at det er i stand til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte. Erfaringsmessig bygger grunnlaget for finansiell ustabilitet seg opp i perioder med sterk vekst i gjeld og formuespriser. Bankene har en sentral rolle i kredittyting og betalingsformidling. Bankene er således viktige for finansiell stabilitet.
- Finansielle instrumenter
- Omfatter etter verdipapirhandelloven omsettelige verdipapirer som aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner og sertifikater. I tillegg kommer blant annet verdipapirfondsandeler, pengemarkedsinstrumenter og derivater med verdipapirer eller varer som underliggende.
- Finansieringsforetak
- Samlebetegnelse for finansieringsselskaper og kredittforetak.
- Finansieringsselskap
- Selskap som har konsesjon til å drive finansieringsvirksomhet, men som ikke er bank, forsikringsselskap eller låneformidlingsforetak. Virksomhetsområder er for eksempel leasing, kundefordringer (factoring) og kredittkortutlån. I motsetning til kredittforetak er finansieringsselskap ikke obligasjonsutstedende.
- Finansinstitusjoner
- Selskap, foretak eller annen institusjon som driver finansieringsvirksomhet, med unntak av offentlige kredittinstitusjoner og fond, verdipapirfond, verdipapirforetak m.m. Finansinstitusjon brukes som samlebetegnelse for banker, finansieringsforetak og forsikringsselskaper.
- Finansstatistikk
- Statistikk basert på data fra banker og andre finansforetak. Se også ORBOF og FINSE.
- Finanstilsynet
- Finanstilsynet fører tilsyn med finansinstitusjoner, institusjonene i verdipapirmarkedet, pensjonskasser, revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og inkassoselskaper.
- FINSE (FINansielle SEktorregnskaper)
- Norges Banks database for kvartalsvise finansielle sektorregnskaper for institusjonelle sektorer. Basen inneholder statistikk over; i) beholdninger av fordringer og gjeld, ii) endringer i beholdningene fordelt på transaksjoner og omvurderinger (sistnevnte i hovedsak som følge av kurssvingninger i verdipapir- og valutamarkedene).
- F-innskudd
- Bankenes innskudd i Norges Bank til fast rente og løpetid.
- Float
- Floatperiode: Perioden fra det tidspunkt betalers konto belastes et beløp til det tidspunktet mottakers konto godskrives det samme beløp. Floatinntekt: Avkastningen den betalingsformidlende institusjon har av floatbeløpet i floatperioden. I Norge er tillatt floatperiode null ved kontooverføringer mellom banker.
- F-lån
- F-lån er det instrumentet som primært blir brukt for å tilføre likviditet til banksystemet. F-lån er lån mot sikkerhet i verdipapirer til fast rente og gitt løpetid. Løpetiden på F-lån varierer og avhenger av likviditetssituasjonen i banksystemet. Rentene på F-lån fastsettes ved auksjon. Bankene legger inn bud på ønsket beløp og rente. Ved tildeling bestemmer Norges Bank samlet beløp. Budene rangeres fra høyeste til laveste rente. Budene som ligger innenfor samlet beløp, vil bli tildelt med det beløp og den rente som ble budt.
- Foliorenten
- Renten bankene får på sine innskudd fra en dag til den neste i Norges Bank. Foliorenten er det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken.
- Forsinkelsesrenten (morarenten)
- Forsinkelsesrenteloven bestemmer at rentesatsen for forsinkelsesrenten skal fastsettes hvert halvår, med virkning fra 1. januar og fra 1. juli. Myndigheten til å fastsette forsinkelsesrenten er lagt til Finansdepartementet. Satsen skal være Norges Banks styringsrente, tillagt minst 7 prosentpoeng. Norge følger med dette opp et EU-direktiv om forsinket betaling. Renten blir heretter fastsatt på samme måte som i Sverige og Danmark, men svenskene har et tillegg på 8 prosent. Forsinkelsesrenten var 12 prosent fra 1994 til årsskiftet 2003/04.
- Forsinkelsesrenteloven
- Finansdepartementet
- Norges Banks styringsrente
-
- Forvaltningskapital
- Den samlede (regnskapsmessige) verdien av midlene en finansinstitusjon har til forvaltning. Forvaltningskapitalen tilsvarer balansesummen. Forkortelsen GFK benyttes for gjennomsnittlig forvaltningskapital, og kan for eksempel referere seg til daglig gjennomsnitt i en måned.
- FRA-rente
- Forward Rate Agreement. Fremtidig renteavtale. Avtale mellom to parter om å fastlåse rentesatsen på et fremtidig innlån eller utlån for en gitt periode.
- FSAP (EU-terminologi)
- Financial Services Action Plan. Plan for EU-systemets handlinger i perioden 2000-2005 som siktet mot å effektivisere finansiell tjenesteyting og å skape et indre marked for finansielle tjenester i EØS-området.
- FSAP (IMF-terminologi)
- Financial Sector Assessment Programme. Program for å vurdere soliditet og effektivitet i IMFs medlemsland. Arbeidet i enkeltland munner ut i en FSAP-rapport med anbefalinger av tiltak for å bedre finansiell sektors funksjonsmåte.
- Futurekontrakter
- En futurekontrakt er en avtale om å levere en eiendel eller dens pengeverdi på en forhåndsbestemt dag til en forhåndsbestemt pris. Aksjefuturekontrakter handles på børs på samme måte som aksjer. Mange land har vel utviklede markeder med lave transaksjonskostnader. Handel med aksjefuturekontrakter er derfor et kostnadseffektivt virkemiddel for å foreta endringer og justeringer i en aksjeportefølje. Det handles også futurekontrakter på renteinstrumenter.
- Geometrisk differanse
- Forskjellen mellom to avkastningstall kan beregnes enten som en enkel aritmetisk differanse (prosentpoeng som er forskjell i tallverdi), eller som en geometrisk differanse der en sier hvor mange prosents forskjell det er på avkastningstallene. For eksempel er den aritmetiske differansen mellom 10 prosent og 11 prosent lik 1 prosentpoeng, mens den geometriske differansen er lik (111/110-1)*100 = 0,9 prosent.
- Gjenkjøpsavtale
- Salg av verdipapirer der man samtidig gjør en avtale om å kjøpe papirene tilbake på et senere tidspunkt til en avtalt pris.
- Globalt depot
- Se depotinstitusjon.
- God norsk regnskapsskikk (GRS)
- God norsk regnskapsskikk (GRS) er regnskapsstandarden som brukes av de fleste norske selskap. Fra 2005 må selskap notert på børsen bruke den internasjonale standarden IFRS. Norsk RegnskapsStiftelse utgir standardene (NRS).
- Grunnfondsbevis
- Et verdipapir som ligner på en aksje, men som skiller seg fra en aksje med hensyn til eierrett til selskapsformuen og innflytelse i selskapets organer. Grunnfondsbevis kan utstedes av sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper for å tiltrekke seg ny kapital.
- Hedgefond
- En samlebetegnelse på verdipapirfond der forvalterne søker å ta posisjoner i ulike retninger for å unngå en ensidig risikoeksponering i porteføljen. "Hedging" betyr å skaffe seg sikring mot risiko, men formålet er også høy avkastning. Forvaltningen baseres gjerne på å utnytte ulike typer av ineffisienser i markedene. Fondene er stort sett private og lukkede og tilbys ikke til det brede publikum. Dermed har de ikke vært underlagt like strenge reguleringer fra myndighetene som ordinære verdipapirfond.
- Hollandsk auksjon
- En auksjon hvor alle budgivere som får tildeling i auksjonen, betaler lik pris. Denne prisen er lik den laveste aksepterte prisen blant de budene som får tildeling. Budene rangeres fra høyeste til laveste pris. Samtlige budgivere må betale den laveste aksepterte prisen, som blir bestemt der tilbudt volum akkurat er lik etterspørsel.
Hollandsk auksjon blir også referert til som "avtagende pris"-auksjon eller "énpris"-auksjon (på engelsk: uniform price auction). Navnet på auksjonen stammer fra den teknikken som blir brukt på auksjonene av friske blomster i Nederland.
Norges Bank benytter hollandske auksjoner av statspapirer og i bytteordningen av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) mot statspapirer.
I auksjonene av F-lån brukes derimot amerikansk auksjon eller "diskriminerende pris"-auksjon. Denne auksjonsformen diskriminerer i den betydning at hver enkelt budgiver betaler den pris de oppgav i budet, og følgelig vil det være flere ulike priser på samme objekt.
- Hovedstyret i Norges Bank
- Hovedstyret i Norges Bank leder bankens virksomhet og fatter pengepolitiske beslutninger. Hovedstyret består av syv medlemmer, alle oppnevnt av Kongen. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen er henholdsvis leder og nestleder i hovedstyret. De øvrige medlemmene har ikke sitt daglige virke i Norges Bank.
Les mer om hovedstyret
- IFRS (International Financial Reporting Standard)
- International Financial Reporting Standard er en ny regnskapsstandard som er obligatorisk for foretak som utsteder instrumenter (aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner) i EØS-området fra 2005. Plikten gjelder konsernregnskapet, mens selskaper i konsernet kan bruke "god norsk regnskapsskikk". Det er unntak til 2007 for konsern som rapporterer etter USGAAP.
Ikke-børsnoterte selskap kan avlegge regnskap etter IFRS.
- IMF (International Monetary Fund)
- International Monetary Fund - Det internasjonale valutafondet - etablert i 1945 med formål å fremme valutapolitisk samarbeid og gi lån til land med betalingsbalanseproblemer. Dette inkluderer i dag også arbeid for å sikre internasjonal finansiell stabilitet. IMF har 184 medlemsland.
- IMFC (International Monetary and Financial Committee)
- International Monetary and Financial Committee - Den internasjonale monetære og finansielle komité - ble etablert i 1999 av IMF som et rådgivende organ. IMFC etterfulgte den såkalte Interimskomiteen, som ble etablert i 1974. Den møtes to ganger i året.
- IMM-dager
- Vanlig brukte forfallsdager for standardiserte pengemarkedsprodukter (forkortelsen står for International Money Market).
- Immuniseringsporteføljen
- En portefølje i valutareservene som motsvarer statens valutagjeld og skal nøytralisere valuta- og renterisikoen i denne.
- Implisitt volatilitet
- Forventet fremtidig volatilitet utledet fra opsjonspriser.
- Importveid effektiv kronekurs (I44)
- Indeks som viser verdien av norske kroner målt mot et veid gjennomsnitt av valutaer i 44 land. Stigende indeksverdi betyr svakere kronekurs.
- Importveid valutakurv
- Et gjennomsnitt av valutaene til Norges handelspartnere, med landenes andeler i norsk import som vekter.
- Indeks
- En veiet sum av økonomiske/finansielle størrelser. Indekser benyttes til å si noe om utviklingen over tid. Konsumprisindekser og aksjeindekser er eksempler på hyppig benyttede indekser.
- Indeksforvaltning
- En indeksforvalter skal oppnå om lag samme avkastning som en nærmere angitt indeks av aksjer eller obligasjoner. Om disse indeksene er bredt definert og favner om store deler av markedene, som er tilfellet for de indekser Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Statens petroleumsfond) bruker, vil man med indeksforvaltning oppnå omtrent samme avkastning som gjennomsnittet av markedet. Se temaartikkelen "Kan indeksforvaltning oppnå indeksavkastning". Indeksforvaltning (også kalt passiv forvaltning) har lave forvaltnings- og transaksjonskostnader sammenlignet med aktiv forvaltning.
- Inflasjon
- Vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisindeksen (KPI).
Priskalkulator
- Inflasjonsmål
- Et inflasjonsmål innebærer at målet for pengepolitikken er lav og stabil prisstigning. I Norge har regjeringen fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Det operative målet er lav og stabil inflasjon med en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Det tas i utgangspunktet ikke hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.
Forskrift om pengepolitikken
Ved fleksibel inflasjonsstyring legger sentralbanken vekt på både variasjon i inflasjon og variasjon i produksjon og sysselsetting når renten settes. Ved streng inflasjonsstyring legger sentralbanken bare vekt på inflasjonen. I Norge er inflasjonsstyringen fleksibel.
- Intervensjoner
- Norges Banks kjøp og salg av utenlandsk valuta med sikte på å påvirke valutakursen.
- Investeringsporteføljen
- En portefølje i valutareservene som i likhet med pengemarkedsporteføljen (se denne) skal være tilgjengelig for intervensjoner i valutamarkedet, men som skal investeres ut fra mer langsiktige hensyn.
- Investeringstjenester
- Forretningsmessig formidling av handel, aktiv forvaltning, tjenester ved emisjoner eller markedsføring av finansielle instrumenter.
- IOSCO (International Organization of Securities Commissions)
- International Organization of Securities Commissions (IOSCO) er en internasjonal organisasjon for verdipapirtilsynsmyndigheter.
- ISIN (International Securities Identification Numbers)
- Internasjonal standard for identifisering av verdipapirer
- Juridisk risiko
- Juridisk risiko innebærer at det legale rammeverket er til hinder for at kontrakter / transaksjoner gjennomføres som avtalt. Slik risiko kan spesielt være høy om en bank settes under offentlig administrasjon, eller om det er usikkerhet knyttet hvilket lands rett som skal gjelde for systemer som har deltakere fra flere land.
- Kapitaldekning
- Et forholdstall som sier noe om soliditeten til finansinstitusjoner og verdipapirforetak. Det er spesielle regler for hvordan kapitaldekningen skal beregnes. Se Kredittilsynets internettsider om kapitaldekning.
- Konkurransekursindeksen (KKI)
- Indeks som viser verdien av norske kroner målt mot et veid gjennomsnitt av valutaene til 25 av Norges viktigste handelspartnere. Stigende indeksverdi betyr svakere kronekurs.
- Korrelasjon
- Korrelasjonen mellom to variable beskriver graden av samvariasjon. Dersom korrelasjonen er lik 1 beveger de to variablene seg alltid helt i takt. Dersom det er null korrelasjon, beveger de seg helt uavhengig av hverandre.
- KPI (Konsumprisindeksen)
- Konsumprisindeks. Indeks som måler veksten i konsumprisene (se inflasjon).
- KPI-JAE
- Et mål på veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer. KPI-JAE er et mål på den underliggende prisstigningen.
- Kredittderivater
- Instrument for overføring av kredittrisiko mellom to parter. De to vanligste typene er Credit Default Swap (CDS) og Total Return Swap.
- Kredittforening
- Forening av låntagere (samvirkelag) som skal fremme medlemmenes interesse.
- Kredittforetak
- Foretak som i hovedsak finansierer sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av obligasjoner.
- Kredittilsynet
- Se Finanstilsynet
- Kredittindikatorene (K2, K3)
- Månedlige makroindikatorer for kreditt til publikum (kommuneforvaltning, ikke-finansielle foretak og husholdninger). De viktigste indikatorene omfatter henholdsvis publikums bruttogjeld til innenlandske kreditorer (K2) og til alle kreditorer, dvs. inkludert utlandet, (K3).
- Kredittinstitusjon
- Foretak som mottar innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler og yter lån for egen regning. I Norge er dette kredittforetak og finansieringsselskaper i tillegg til bankene.
- Kredittrisiko
- Risiko for at motpart ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til avtale. I et låneforhold består kredittrisikoen i at låntager ikke oppfyller låneavtalen.
- Kryssing (eller crossing)
- Kjøp og salg av aksjeporteføljer utenom det ordinære meglerapparatet ved at et fond samordner sine kjøp/salg med et annet fond som ønsker å gjøre den motsatte transaksjon.
- Lamfalussy-prosedyre
- Framgangsmåte ved utarbeiding av reguleringer for finansielle tjenester i EU. Innebærer utvidet kontakt mellom europeiske tilsynsorganisasjoner og at detaljer i regelverket ikke utarbeides av EU-kommisjonen
Se artikkel av Grønvik i Penger og Kreditt 2001/2
- Lender of last resort (LLR) / Långiver i siste instans
- Sentralbankene kan skape likviditet eller "trykke penger". Det innebærer at den kan tilføre likviditet til den enkelte bank eller banksystemet når etterspørselen etter likviditet ikke kan møtes fra alternative kilder. Muligheten for å yte likviditetstilførsel gjør at sentralbanken kan bidra til å hindre problemer i å spre seg og dermed til å hindre en større krise.
- Likviditetspolitiske instrumenter
- De instrumenter Norges Bank benytter i sine transaksjoner med norske banker for å påvirke likviditeten i banksystemet som et ledd i gjennomføringen av pengepolitikken. Disse omfatter folioinnskudd, dagslån, F-innskudd, F-lån og gjenkjøpsavtaler.
- Likviditetspremie
- Ulike verdipapirer er mer eller mindre lett omsettelige. I de fleste land omsettes det statsobligasjoner for store beløp hver dag, mens det for enkelte obligasjoner utstedt av private selskaper kan være vanskelig å finne en kjøper eller selger om en ønsker å foreta en handel. Papirer som det vanskelig å få solgt har gjerne litt høyere avkastning på grunn av det. Denne meravkastningen kalles en likviditetspremie.
- Likviditetsrisiko (for finansinstitusjoner)
- Risiko for økte kostnader som følge av at en motpart ikke gjør opp sin forpliktelse til rett tid. Risikoen skyldes først og fremst at finansinstitusjonene, og spesielt bankene, i stor grad finansierer en forholdsvis langsiktig utlånsportefølje med kortsiktige innskudd eller innlåning.
- Likviditetsrisiko (i finansielle markeder)
- Risikoen for å oppnå en dårlig pris i et finansielt marked fordi antallet aktuelle kjøpere/selgere i markedet er lite.
- M0
- Summen av bankenes og pengeholdendes sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter i omløp samt deres innskudd i Norges Bank. M0 betegnes som basispengemengden. Se også pengemengden.
- M1
- Pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter samt sektorens innestående på transaksjonskonti i Norges Bank og forretnings- og sparebanker (i norske kroner og utenlandsk valuta). Bankinnskudd på transaksjonskonti omfatter innskudd (i kroner eller valuta) som umiddelbart kan konverteres til sedler og mynt eller som det kan foretas betalinger direkte fra uten at det påløper andre kostnader enn vanlige transaksjons- og etableringsgebyrer. M1 betegnes som det smale pengemengdebegrepet. Se også pengemengden.
- M2
- Pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter, ubundne bankinnskudd og banksertifikater. M2 betegnes som det brede pengemengdebegrepet eller publikums likviditet. Se også pengemengden.
- Makroøkonomisk modell
- Sammenhengene i økonomien er kompliserte og uoversiktlige. En makroøkonomisk modell er en forenkling av virkeligheten, der de mest sentrale sammenhengene i økonomien er ivaretatt. Slike modeller forener og ivaretar kunnskap om virkemåten til norsk økonomi basert på økonomisk teori og historiske erfaringer, og de bidrar til en konsistent analyse av samspillet mellom ulike økonomiske størrelser. Gjennom 2005 videreutviklet Norges Bank bruken av makroøkonomiske modeller til å analysere alternative utviklingsbaner for utviklingen i rente, inflasjon og produksjon.
- Markedskapitaliseringsvekter
- Markedskapitaliseringsvekter er vekter som svarer til den andel hvert aktivum eller aktivaklasse eller land/region har av total markedsverdi innenfor et definert univers. For Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Statens petroleumsfond) brukes slike vekter til å bestemme hvor stor andel hvert lands aksjeindeks skal ha i totalindeksen for en region.
- Markedsrisiko
- Markedsrisiko er risiko knyttet til bevegelsr i markedspriser, som for eksempel aksjekurser og renter.
- Meravkastning, mindreavkastning
- Se differanseavkastning.
- Morarenten
- Se forsinkelsesrenten.
- NBMFC (Nordic-Baltic Monetary and Financial Committee)
- Nordic-Baltic Monetary and Financial Committee - Den nordisk-baltiske monetære og finansielle komité - ble etablert i 1999. Den består av finansråden i finansdepartementet og visesentralbanksjefen i de fem nordiske og tre baltiske land som utgjør en valgkrets i IMF. Komiteen samordner valgkretsens syn på sakene som diskuteres i IMFC.
- NBO (Norges Banks oppgjørssystem)
- Alle banker med konto i Norges Bank har i utgangspunktet tilgang til NBO. NBO håndterer blant annet oppgjør av bruttotransaksjoner og nettoavregninger over bankenes konti i Norges Bank.
- NBS (Norges Banks seddeltrykkeri)
- Netting
- I handel med finansielle aktiva innebærer legal netting at bare nettobeløpet ved handel mellom flere parter kommer til oppgjør og har gyldighet som krav i en konkurs. Bilateral netting omfatter to parter, mens multilateral netting for eksempel kan forekomme i penge- eller verdipapiroppgjør.
- Nettooppgjør
- Oppgjør av en avregning i en oppgjørsbank. Se avregning, bruttooppgjør og bankoppgjør.
- NIBOR (Norwegian Inter Bank Offered Rate) Pengemarkedsrenten
- NIBOR eller pengemarkedsrenten er renten på lån bankene i mellom. Tilbud og etterspørsel i pengemarkedet bestemmer pengemarkedsrentene. NIBOR er valutaswaprenter. Disse valutaswaprentene noteres på blant annet Reuters side NIBQ og NIBP for løpetidene Tomorrow/next, 1 uke, 2 uker og fra 1 måned opp til 12 måneder. På Reuters side NIBQ og NIBP er alle rentesatsene indikativt fremviste høyresider ("offer"), det vil si hva de største bankene i det norske kronemarkedet i utgangspunktet er villig til å tilby likviditet til gjennom valutabytte. Noteringen er slik at høyeste og laveste rente strykes, og gjennomsnittet av de resterende indikative rentene blir presentert på Reuters. All interbankhandel i valutaswapmarkedet skjer imidlertid til vilkår omtrent midt imellom venstre- og høyresiden, det vil si til noe lavere renter enn de fremviste på Reuters side NIBQ og NIBP.
- NICS (Norwegian Interbank Clearing System)
- Norwegian Interbank Clearing System er bankenes felleseide system for avregning og likviditetsinformasjon. I avregningssystemet inngår NICS-masseavregning, som er en avregning for vanlige bankkunders giro-, kort- og sjekktransaksjoner, og NICS-SWIFT-avregningen som er en avregning av mellomstore kunde- og interbanktransaksjoner. NICS er også en kanal for overføring av bruttotransaksjoner fra bankene til NBO.
- NIDR (Norwegian Interbank Deposit Rate)
- NIDR - Norwegian Interbank Deposit Rate - er indikativt noterte renter for å motta ("venstresiden") eller avgi ("høyresiden") kronelikviditet direkte imellom de største norske bankene for beløp på 50 millioner norske kroner. Kvoteringen kan blant annet sees på Reuters side NIDR. Omsetningen i NIDR-markedet er svært begrenset.
- NOKAS (Norsk Kontantservice AS)
- Norsk Kontantservice AS. Etablert 01.07.2001. NOKAS eies av Vakt Service. Selskapet utfører kontanthåndtering for bankene i Norge og lovpålagte sentralbankoppgaver innenfor kontanthåndteringen for Norges Bank.
- Nominell rente
- Pålydende rente på en finansiell fordring. Se også realrente.
- Det Norske Myntverket
- Produsent av norske sirkulasjons- og minnemynter.
- Nord Pool
- Det norske (og nordiske) markedet for elektrisk kraft som også er markedsplass og avregningssentral for varederivater med prisen på elektrisitet som underliggende.
- NOS (Norsk Oppgjørssentral ASA)
- Norsk Oppgjørssentral ASA er et clearinghus for norske derivater med verdipapirer og skipsfraktrater som underliggende. NOS forestår clearing ved å tre inn i transaksjonen mellom kjøper og selger, og blir den juridiske motparten til begge de opprinnelige partene.
- Nullkupongobligasjon
- En obligasjon uten rentebetalinger. Nullkupongobligasjoner legges ut til underkurs, dvs. til en kurs lavere enn pålydende verdi, og løses inn til pålydende verdi ved forfall.
- Nødkreditt
- Se lender of last resort.
- Nøytral rente
- Den nøytrale realrenten er det nivået på realrenten som gjør at pengepolitikken verken er ekspansiv eller kontraktiv. Den bidrar da verken til å stimulere økonomien eller til å dempe den.
- Obligasjoner
- Standardisert omsettelig lån med opprinnelig løpetid på minst ett år. Betingelsene ved et obligasjonslån, slik som løpetid, rente, renteutbetalingsdatoer og eventuelle rentereguleringsbestemmelser, avtales ved utstedelsen av lånet.
Mer om obligasjoner
- Obligasjonsindeks
- Som aksjeindeks
- OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development)
- Organisation for Economic Co-operation and Development - Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling - lokalisert i Paris. Organisasjonen har 30 medlemsland, deriblant Norge.
- Operasjonell risiko
- Risiko knyttet til faren for forstyrrelser og avbrudd av driftsmessig art, for eksempel brudd på prosedyrer, feil i IT-systemer eller maskinvarer, regelbrudd, bedragerier, brann og terrorangrep.
- Oppgjørsbank
- Bank hvor bankene som deltar i betalingsoppgjøret har konto, og hvor oppgjøret av bankenes posisjoner finner sted. Se bruttooppgjør, RTGS og nettooppgjør.
- Oppgjørssentral
- Trer inn som part eller på annen måte garanterer for oppfyllelse av avtaler som gjelder handel med finansielle instrumenter. Oppgjørssentralen blir den juridiske motparten til de opprinnelige partene i handelen. I Norge har NOS Clearing ASA og Nord Pool Clearing ASA konsesjon som oppgjørssentraler og er underlagt tilsyn av Kredittilsynet.
- Oppgjørsrisiko
- Risiko for tap og likviditetsproblemer i forbindelse med avregnings- og oppgjørsfunksjonene. Oppgjørsrisiko omfatter kredittrisiko, likviditetsrisiko, juridisk risiko og operasjonell risiko.
- Opsjoner
- Man skiller mellom kjøpsopsjoner og salgsopsjoner. En kjøpsopsjon (salgsopsjon) er en rett, men ikke plikt til å kjøpe (selge) et underliggende aktivum til en på forhånd avtalt pris. Mulige underliggende aktiva er aksjer, valuta, råvarepriser m.m.
- ORBOF (Offentlig Regnskapsrapportering for Banker og Finansieringsforetak)
- Dette er et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå, Kredittilsynet og Norges Bank om felles innsamling, kontroll og formidling av regnskapsdata for banker og finansieringsforetak. Se mer informasjon på SSB sine internettsider.
- Oslo Børs
- Oslo Børs er markedsplass for omsetning av aksjer, rentepapirer og derivater med verdipapirer som underliggende.
- Pengemarkedsporteføljen
- Den mest likvide delen av valutareservene. Porteføljen skal brukes til løpende transaksjoner i valutareservene og til å dekke eventuelle intervensjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet.
- Pengemarkedsrenten se NIBOR
- Pengemengden
- Pengeholdende sektors beholdning av sedler og mynt, bankinnskudd og andre finansielle instrumenter som inngår i ulike pengemengdebegreper (se også M0, M1 og M2). Pengeholdende sektor består av publikum (kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger) samt andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter. (Merk at det gjelder andre definisjoner for basispengemengden).
- Pengepolitikk
- Myndighetens styring av renter og likviditet i markedet for norske kroner. Det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken er renten på bankenes innskudd i Norges Bank (foliorenten).
- Pengepolitisk regel
- Pengepolitiske regler er regler som indikerer om renten er tilpasset den økonomiske situasjonen. Et eksempel er Taylor-regelen som sier at renten skal settes med sikte på at inflasjonen skal stabiliseres rundt inflasjonsmålet samtidig som produksjonen skal stabiliseres rundt potensiell produksjon. Andre regler kan legge vekt på størrelser som penge- og kredittaggregater. Slike regler vil på langt nær fange opp alle forhold som vektlegges i rentesettingen.
- Penger
- Penger er ethvert godtatt betalingsmiddel. Penger har flere funksjoner. De brukes som betalingsmiddel, regneenhet og til oppbevaring av formue.
- Petrobufferporteføljen
- En portefølje i valutareservene som samler opp de løpende valutakjøpene som med jevne mellomrom skal overføres til Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Statens petroleumsfond).
- Portefølje
- Brukes om samlet mengde av de verdipapirer som et fond blir investert i. Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Statens petroleumsfond) portefølje består blant annet av aksjer, aksjefuturekontrakter, obligasjoner, pengemarkedsplasseringer, rentefuturekontrakter og valutaterminkontrakter.
- Primærhandler
- Et verdipapirforetak som etter avtale med utsteder eller representant for utsteder påtar seg visse forpliktelser, vanligvis mot en form for godtgjørelse, i forbindelse med omsetning av verdipapirer i første- eller annenhåndsmarkedet.
- Produksjonsgap
- Produksjonsgapet er forskjellen mellom faktisk produksjon og det nivået på produksjonen som er forenlig med stabil inflasjon over tid. Nivået på produksjonen som er forenlig med stabil inflasjon kalles ofte potensiell produksjon. Potensiell produksjon - og dermed også produksjonsgapet - kan ikke observeres og må anslås.
- Reaksjonsfunksjon
- Sentralbankens reaksjonsfunksjon viser hvordan sentralbanken setter renten avhengig av utviklingen i andre makroøkonomiske størrelser. I en makroøkonomisk modell er den bindeleddet mellom sentralbanken og resten av økonomien. Begrepet kan også brukes om enkle empiriske sammenhenger mellom renteutviklingen på den ene siden og utviklingen i andre makrovariable på den annen. En slik estimert reaksjonsfunksjon kan tenkes på som "gjennomsnittsmønsteret" i rentesettingen.
- Realrente
- Realrenten er nominell rente korrigert for prisstigning (inflasjon).
- Reell valutakurs
- Valutakurs justert for forskjeller i prisnivå mellom land. Se effektiv reell valutakurs.
- Referansebane
- Norges Banks syn på utviklingen i norsk økonomi de nærmeste årene er sammenfattet i referansebanen i inflasjonsrapportene. Referansebanen blir utarbeidet med utgangspunkt i en makroøkonomisk modell, supplert med skjønnsmessige vurderinger. Referansebanen representerer den utviklingen Norges Bank vurderer å være den mest sannsynlige, gitt en rekke forutsetninger. I inflasjonsrapportene blir det i tillegg lagt vekt på å utarbeide alternative utviklingsbaner, med utgangspunkt i særlige usikre forutsetninger og spesielle risikoforhold.
- Referanseportefølje
- En referanseportefølje er en tenkt portefølje med en bestemt sammensetning av verdipapirer (obligasjonsindeks eller aksjeindeks) som en forvalter resultatmåles i forhold til. Referanseporteføljen representerer en nøytral investeringsstrategi.
- Regionalt nettverk
- Norges Banks regionale nettverk ble etablert høsten 2002, og består av bedrifter, organisasjoner og kommuner i hele landet. Vi har flere ganger i året samtaler med ledere fra nærings- og samfunnslivet om den økonomiske utviklingen i deres bedrifter og næringer. Hovedformålet med det regionale nettverket er å få oppdatert informasjon om tilstanden i norsk økonomi.
Den informasjonen vi får fra det regionale nettverket vil, sammen med annen tilgjengelig informasjon om den økonomiske utviklingen, danne et grunnlag for Norges Banks prognoser i Pengepolitisk rapport.
Vi har delt Norge inn i sju regioner og har for seks av dem knyttet til oss regionale forskningsinstitutter som skal være ansvarlige for nettverket i de forskjellige regionene og gjennomføre kontaktmøter på vegne av Norges Bank. Informasjon fra det regionale nettverket blir presentert i egne vedlegg til Pengepolitisk rapport.
- Relativ volatilitet
- Det annualiserte standardavviket til differansen mellom avkastningen på en portefølje av faktiske investeringer og avkastningen på en referanseportefølje. En skiller gjerne mellom realisert relativ volatilitet og forventet relativ volatilitet. Førstnevnte beregnes på grunnlag av en tidsserie over historisk avkastning på hver av de to porteføljene. Sistnevnte tar utgangspunkt i porteføljenes sammensetning på måletidspunktet og gitte forutsetninger (ut fra historisk avkastning i markedene) om fremtidig volatilitet og samvariasjon. En forventet relativ volatilitet på for eksempel 1 prosentpoeng vil si at avkastningen på investeringene i to av tre år ventelig vil avvike med mindre enn 1 prosentpoeng fra referanseavkastningen.
- Rentebærende instrumenter
- Finansielle kontrakter der avkastningen er knyttet til en avtalt rente av en pålydende verdi. Et eksempel er obligasjoner.
- Renteforvaltning
- Styring og oppfølging av en portefølje av rentebærende instrumenter.
- Rentemargin
- Differansen mellom (en banks) utlåns- og innskuddsrente.
- Rentenetto
- Differansen mellom (brutto) renteinntekter og rentekostnader.
- Rentepapirer
- Fellesbetegnelse for obligasjoner, sertifikater og statskasseveksler.
- Renterisiko
- Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av fluktuasjoner i renten.
- Renteswap (rentebytteavtale)
- Avtale mellom to parter om å bytte framtidige rentebetalinger knyttet til en bestemt hovedstol. Selve hovedstolen blir normalt ikke vekslet. Slike avtaler gjør det i prinsippet mulig å skille valget av rentebinding fra valget av låneinstrument.
- Risikopremie
- Den ekstra avkastningen en investor forventes å oppnå ved en risikabel investering i forhold til en risikofri investering. Investeringer i statlige rentepapirer benyttes vanligvis som det risikofrie sammenligningsgrunnlaget, selv om ingen investeringer er helt uten risiko.
- RTGS (Real Time Gross Settlement System)
- Umiddelbart bruttooppgjør i oppgjørsbank.
- SDDS (Special Data Dissemination Standard)
- IMFs forpliktende standard for ulike statistikkområder med hensyn til dataomfang, spesifikasjoner, hyppighet, aktualitet osv.
- SDR (Special Drawing Rights)
- Special Drawing Rights - spesielle trekkrettigheter er en internasjonal reservevaluta skapt av IMF i 1969. SDR er en kurv av valutaer bestående av amerikanske dollar (om lag 44 prosent), euro (34 prosent), japanske yen (11 prosent) og britiske pund (11 prosent). Sammensetningen av SDR vurderes hvert femte år. ISO-koden er XDR. Daglige kurser for XDR.
- SDØE
- Statens Direkte Økonomiske Engasjement i petroleumssektoren.
- Seigniorage
- Inntekten ved å ha enerett til å utstede sedler og mynt, tilsvarende forskjellen mellom pålydende verdi av sedlene og myntene og kostnaden for produksjon.
- Sentral motpart
- Se oppgjøssentral
- Sertifikat
- Standardisert omsettelig lån med løpetid på inntil 12 måneder (ett år). Se også obligasjon.
- Short-salg (mangelsalg)
- Salg av verdipapirer man mangler på salgstidspunktet. På avtalt leveringsdato må imidlertid selgeren ha papiret, enten etter å ha kjøpt det eller ved å ha lånt det av en tredjepart. Mangelsalg vil være lønnsomt dersom prisen har sunket når verdipapiret kjøpes. Det er restriksjoner på adgangen til mangelsalg i mange markeder.
- Signalrente
- Se styringsrente
- Sikkerhet for lån
- Norges Bank yter lån til bankene mot pant i form av verdipapirer i forbindelse med gjennomføringen av pengepolitikken og betalingsoppgjørene. Reglene om sikkerhet for lån fastsetter hvilke verdipapirer Norges Bank aksepterer som pant.
- SSB
- Statistisk sentralbyrå
- Spread
- Brukes generelt om forskjellen mellom to priser. I verdipapirmarkeder brukes spread om forskjellen mellom salgs- og kjøpskurs på et verdipapir. I obligasjonsmarkedet tar ikke meglerne direkte betalt for sine tjenester, men stiller i stedet ulike kurser for kjøp og salg.
- Standardavvik
- Standardavvik er et mål som viser hvor mye verdien av en variabel kan ventes å svinge. For en konstant verdi vil standardavviket være lik 0. Høyere standardavvik betyr større svingninger.
- Statens konsernkonto
- System for forvaltning av statens likviditet. Alle statlige institusjoner holder sine likvide midler som innskudd på konto i Norges Bank. Statskassen (Finansdepartementet) får renter basert på summen av alle innskuddene. Betalingsformidling (inn- og utbetalinger) for statlige institusjoner utføres av private banker. Til dette formål har hver statlig institusjon separate konti for inn- og utbetalinger i privat bank. Hver virkedag blir saldiene på disse kontiene overført til etatenes oppgjørskonti for inn- og utbetalinger i Norges Bank. Overførslene til konti i Norges Bank gjennomføres ved hjelp av automatiserte datarutiner. Systemet er basert på avtaler mellom Staten, private banker (utvalgt etter anbud) og Norges Bank.
- Statistikkalender
- Oversikt over datoer og klokkeslett for frigivelse/publisering av ny statistikk.
- Statlige låneinstitutter
- Statsinstitusjoner med formål å yte kreditt til visse prioriterte samfunnsformål.
- Statskasseveksel
- Et standardisert omsettelig lån utstedt av den norske stat med løpetid under ett år og ingen rentebetalinger. Se også nullkupongobligasjon.
Mer om statskasseveksler
- Statsobligasjoner
- Se obligasjoner
- Strategisk aktivaallokering
- Valg av langsiktig fordeling mellom aktivaklasser, markeder eller valutaer i en portefølje. Ofte uttrykt ved sammensetningen av en referanseportefølje.
- Stresstest
- Test for å måle effekten av forhåndsdefinerte markedssjokk. Eksempler på mulige stresstestscenarioer er 30 prosents aksjekursfall og 2 prosent renteøkning.
- Strukturell likviditet
- Bankenes innskudds- eller låneposisjon slik den ville vært dersom Norges Bank ikke hadde brukt sine likviditetspolitiske instrumenter.
- Styringsrente
- Sentralbankens sentrale rente i utøvelsen av pengepolitikken. I Norge er dette foliorenten.
- Swap
- Avtale mellom to parter om å bytte fremtidige kontantstrømmer. For eksempel kan den ene parten betale den andre flytende rente, mens den selv mottar fast rente.
- SWIFT (Society for World Wide Interbank Financial Transactions)
- Selskapet driver et verdensomspennende kommunikasjonsnett for betalingsformidling, og betjener ca 7800 finansinstitusjoner i over 200 land.
- Taktisk aktivaallokering
- Å velge andre aktiva- eller markedssammensetninger enn i referanseporteføljen med sikte på å oppnå høyere avkastning.
- Terminkontrakter
- Kontrakter om kjøp eller salg av aktiva på et fremtidig tidspunkt og til en bestemt pris. Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Statens petroleumsfond) kjøper og selger valuta på termin, for å unngå valutakursrisiko i forhold til referanseporteføljens valutasammensetning.
- Terminrenter
- Terminrenter er renter som løper mellom to fremtidige tidspunkter. Terminrentene kan under visse forutsetninger gi uttrykk for markedets forventninger om fremtidig rentenivå.
- Total Return Swap
- Kredittderivat som bytter kontantstrømmer fra to ulike underliggende obligasjoner eller porteføljer av obligasjoner. Verdien av derivatet er bestemt av forskjellen i verdi. Kjøperen av en Total Return Swap har beskyttelse mot verditap uavhengig av årsaken til verditapet, i motsetning til en Credit Default Swap der kjøperen gis beskyttelse mot verditap forårsaket av en spesifisert kreditthendelse.
- Transmisjonsmekanismen
- Norges Banks renter påvirker aktiviteten i økonomien og inflasjonen gjennom en valutakurskanal, en etterspørselskanal og en forventningskanal. For en nærmere beskrivelse av disse kanalene se animasjon på internettsidene våre
- Tvungent betalingsmiddel
- Landets seddel og mynt er tvungent betalingsmiddel og kan i forbrukersammenheng brukes i enhver betalingssituasjon hvor ytelsen gjøres opp på stedet. Både betaler og betalingsmottaker har rett til å kreve oppgjør i sedler og mynt.
- USGAAP
- Regnskapsstandard som brukes av selskaper som er børsnotert i USA. Også norske selskaper som primært rapporterer etter USGAAP må rapportere i samsvar med IFRS fra 2007.
- Utstedelse av sedler og mynt
- Norges Bank er gjennom sentralbankloven pålagt å utstede sedler og mynt, dvs. stå som skyldner for utstedte sedler og mynt. Dette innebærer å gi ut sedler og mynt i det omfang det er behov for, og påse at den utstedte seddel- og myntmengde i tilstrekkelig grad finnes i samfunnet.
- Utvidet ("enhanced") indeksering
- På en portefølje som er gjenstand for indeksforvaltning kan det i spesielle prisingssituasjoner brukes ulike teknikker for å oppnå høyere avkastning enn en ville få ved rent passiv forvaltning. Et eksempel er situasjoner der et selskap skal inn i en aksjeindeks. Dette fører vanligvis til høyere pris på aksjen, og da kan en ofte tjene på å kjøpe aksjen før prisen stiger.
- Value at Risk (VaR)
- Metode for å måle markedsrisiko. Beregningen av VaR baserer seg vanligvis på antagelsen om at den senere tids kurssvingninger (volatilitet) er representative for kurssvingningene i den nærmeste fremtid. VaR angir det potensielle verditapet for en portefølje av finansielle aktiva i løpet av en gitt tidsperiode for et gitt konfidensnivå.
- Valutabytteavtaler (valutaswapper)
- Norges Bank kan bruke valutabytteavtaler for å tilføre kronelikviditet til norske og utenlandske banker. Slike avtaler kan brukes dersom sentralbanken ikke får tilført tilstrekkelig likviditet via F-lån. Valutabytteavtaler kan også brukes for å gi lån til norske banker i en annen valuta enn norske kroner (normalt amerikanske dollar). I en slik handel stiller bankene norske kroner som sikkerhet. Slik likviditetstilførsel i utenlandsk valuta er forbeholdt helt spesielle situasjoner og vurderes ut fra hensynet til stabiliteten i norske finansmarkeder og det norske betalingssystemet.
- Valutakurs
- Prisen på et lands valuta målt mot andre lands valuta, for eksempel norske kroner per euro.
- Valutaopsjoner
- En rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge et bestemt beløp valuta til en på forhånd avtalt valutakurs.
- Valutareserver
- Norges Banks beholdninger av finansielle aktiva i utenlandsk valuta som skal kunne benyttes i gjennomføringen av pengepolitikken. Norges Bank forvalter i tillegg Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Statens petroleumsfond) på vegne av Finansdepartementet.
- Valutarisiko
- Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av fluktuasjoner i valutakursen.
- Valutaswapmarkedet
- Et marked der to aktører i dag foretar et bytte mellom to valutaer med avtale om å reversere byttehandelen på et fremtidig tidspunkt til et bestemt kursforhold mellom de to valutaer (valutabytteavtale).
Se også valutabytteavtaler og eurokronemarkedet.
- Valutaswaprenter
- Se eurokronemarkedet og NIBOR
- Varederivat
- Derivat med prisen på en vare (råolje, landbruksprodukter, etc.) som underliggende. I Norge handles derivater med elektrisk kraft og med skipsfraktrater som underliggende.
- Verdipapirfond
- Et fond som eies av en ubestemt krets av personer og hvor midlene i det vesentlige er investert i verdipapirer.
- Verdipapirforetak
- Foretak som yter investeringstjenester.
- Verdipapirlån
- Ved short-salg (mangelsalg) må selgeren låne verdipapiret for å kunne levere på oppgjørsdato. Gjennom utlån av verdipapirer kan langsiktige investorer (som pensjonsfond) få en ekstra avkastning ved å stille noen av sine papirer til disposisjon for låneordninger.
- Volatilitet
- Et statistisk mål for svingningene i en tidsserie.
- VPO (Verdipapiroppgjøret)
- Verdipapiroppgjøret består av to ledd. I Norges Bank behandles pengedelen (pengeoppgjøret) av verdipapiroppgjøret, mens VPS behandler verdipapirsiden. Oppgjøret er et oppgjør mellom meglere (både frittstående og bankeide), forvalterbanker og Norges Bank.
- VPS (Verdipapirsentralen)
- Verdipapirsentralen VPS ASA er et norsk allmennaksjeselskap med konsesjon til å registrere rettigheter til aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter med rettsvirkninger etter verdipapirregisterloven. Selskapet foretar avregning og oppgjør for handel med finansielle instrumenter i det norske verdipapirmarkedet. I tillegg tilbyr VPS ASA en rekke tjenester i forbindelse med emisjoner, utbytteutbetaling mv. overfor selskaper som er registrert i VPS.