Enzo er opprinnelig sveitser og kom til Norge for 32 år siden. Han begynte å tegne i tidlig alder, men skulle egentlig studere medisin.
- Hormoner og mangel på selvdisiplin får ta skylda for at jeg ikke begynte på medisinstudiene. Etter hvert kom jeg inn i et miljø som vekket min interesse for designyrket. Jeg var en av kun fem som var så heldig å komme inn på designskolen i Zürich, og etter endt utdannelse ble jeg også lærer der. Etter en tid på skolen rådet de eldre lærerkollegaene mine meg til å reise ut for å få inspirasjon. De var opptatt av at jeg ikke skulle etablere meg for mye og sette meg fast i én stil. Slik havnet jeg i Norge. Planen var at jeg skulle være her i 1-2 år, men slik gikk det ikke.
Enzo startet sitt eget designfirma i 1983, og har siden spesialisert seg innenfor visuell kommunikasjon og identitet. I dag er han eier og seniordesigner av Enzo Finger Design AS, et designbyrå med åtte ansatte. Byrået har hatt stor betydning for norsk design, og kan vise til arbeid for kunder innenfor statlig og privat virksomhet, kulturliv og innen industri.
- Vi har et stort spekter innenfor vårt arbeid, og noen av våre kanskje mest synlige hovedkunder er Posten og Flytoget. Vi driver mye med utsmykning og produksjon av fasadeskilt, i tillegg har vi lang erfaring med design av frimerker. Dette var nok grunnen til at vi ble spurt om å delta i konkurransen om å designe Wergeland-mynten.
Selv om Enzo aldri tidligere har designet mynter, har han lang erfaring med lignende jobber og samarbeid med Norges Bank. Da produksjon av frimerker foregikk i banken jobbet han tett med Sverre Morken, som i lang tid var ansatt som gravør for frimerker og sedler. Dette samarbeidet resulterte i en rekke internasjonale og nasjonale grafiske priser, blant annet for frimerkeserien til 100-årsjubileet for Nobels fredspris.
- Jeg har også tidligere blitt spurt om å designe mynter, men på grunn av at man måtte fremstille en prøvemodell av mynten først, måtte jeg takke nei. Jeg er vant til å forholde meg til tredimensjonale designoppgaver, men alt arbeidet vi gjør skjer på data. Nå er kravene slik at man kan utforme en grafisk todimensjonal fremstilling av mynten, noe som gjør det mulig for oss å delta.
- Når man designer en mynt er det en rekke hensyn å ta. Jeg la stor vekt på myntens helhet og hvordan de to sidene skulle harmonere. Kongeportrettet av Harald V på adverssiden (forsiden), som for øvrig er designet av formgiver Ingrid Austlid Rise ved Det Norske Myntverket, var allerede bestemt. Det var derfor viktig for meg at Wergeland-motivet på baksiden ikke skulle utkonkurrere forsiden.
Under arbeidet med mynten brukte Enzo sin erfaring fra design av frimerker.
- For meg er et frimerke en plakat, men samtidig er det en gedigen forskjell i formatet. Likevel er essensen den samme, og budskapet skal raskt oppfattes av den som ser på. De samme prisnippene gjelder for en mynt. Selv om den fysiske arbeidsflaten er liten, er det viktig å komme fram til et rent og visuelt uttrykk som fanger helheten og hovedbudskapet. Jeg vil også legge til at jeg har hatt et nært samarbeid med Det Norske Myntverket som også har kommet med gode innspill.
Enzo skjønte raskt at et portrett av Wergeland ikke ville egne seg. For det første har Wergeland allerede hatt et portrett på en av Norges Banks sedler. I tillegg var han redd for at et portrett ville konkurrere for mye med kongeportrettet på forsiden.
Det endelige motivet, en illustrasjon av Wergelands briller og signatur, er et resultat av grundig research og tankevirksomhet. Under bakgrunnsarbeidet leste Finger mye litteratur både av og om Wergeland. Han søkte i digitale arkiv, leste noe av brevvekslingen og studerte portretter av nasjonaldikteren. Det var da han kom på ideen om at mynten burde bære en enkel og stilistisk fremstilling av brillene.
- Briller, og en viss særkarakter av brillevalg, var et gjennomgangstema i alle portretter av Wergeland. Jeg tror også dette er noe mange folk forbinder med han. Som modell for brillene brukte jeg faktisk noen gamle Armani-briller jeg hadde liggende. Man tar det man har, ler Enzo.
I sin reseach søkte Enzo lenge for å finne et hovedverk som kunne være karakteristisk for Wergeland. Dette verket måtte være symbolsk for hele hans virke.
- Jeg vurderte lenge ”Hassel-Nødder”, et verk som på mange måter er karakteristisk for Wergelands stil. Jeg kom likevel til den konklusjonen at han var en alt for allsidig kunstner og samfunnsdebattant til at ett verk kunne oppsummere hans betyding for norsk kultur og identitet. Jeg ønsket ikke å begrense Wergeland til å bare være dikter.
- Grunnen til at jeg valgte å ta med Wergelands signatur, var hans sterke samfunnsengasjement, og den rollen han har hatt for norsk identitet. En signatur sier mye om essensen av et menneske, og Wergeland har en spesiell signatur med ”schwung”.
En signatur illustrerer også hans politiske engasjement og gir mynten en viss tidskoloritt.
Signaturen var i utgangspunktet tenkt på et bølget ark, men dette kommer ikke helt fram på sirkulasjonsmynten. På sølvmynten vil motivet bedre gå fram på grunn av metallkvaliteten, avslutter Enzo.