Markedsoperasjoner

Norges Bank bruker markedsoperasjoner for å styre bankenes reserver mot ønsket nivå. Dette gjøres primært med F-lån og F-innskudd.

 

F-lån

F-lån er det instrumentet som primært blir brukt for å tilføre likviditet til banksystemet.

Se også Sikkerhet for bankens lån.

F-lån er lån mot sikkerhet i verdipapirer til fast rente og gitt løpetid. Løpetiden på F-lån varierer og avhenger av likviditetssituasjonen i banksystemet.

Rentene på F-lån fastsettes normalt ved flerprisauksjon. Flerprisauksjon, også kalt amerikansk auksjon eller ordinær auksjon, innebærer at bankene legger inn bud på ønsket beløp og rente. Ved tildeling bestemmer Norges Bank samlet beløp. Budene rangeres fra høyeste til laveste rente. Budene som ligger innenfor samlet beløp, vil bli tildelt med det beløp og den rente som ble budt.

F-innskudd

Norges Bank reduserer mengden reserver i banksystemet ved å gi bankene F-innskudd. Som for F-lån fastsettes renten normalt ved flerprisauksjon. Bankene legger inn bud på ønsket beløp og rente. Ved tildeling bestemmer Norges Bank samlet beløp. Budene rangeres fra laveste til høyeste rente. Budene som ligger innenfor samlet beløp, vil bli tildelt med det beløp og den rente som ble budt. Løpetiden på F-innskudd bestemmes av Norges Bank og varierer avhengig av prognosene for den strukturelle likviditeten. Norges Bank kan gi bankene F-innskudd til flytende rente, det vil si at renten på F-innskudd avhenger av en referanserente i pengemarkedet.

Finstyrende operasjoner

Normale markedsoperasjoner iverksettes når prognosen tilsier at reservene vil avvike fra ønsket nivå. I tillegg vil Norges Bank ved behov vurdere å iverksette markedsoperasjoner sent på dagen, etter at siste oppgjør er gått i Norges Banks oppgjørssystem (NBO). Slike operasjoner omtales som ”finstyrende operasjoner”, og er markedsoperasjoner som baseres på bankenes faktiske reserver i banksystemet, og ikke på prognosen.

Øvrige instrumenter


Valutabytteavtaler

Kronetilførsel ved valutabytteavtaler

Norges Bank kan bruke valutabytteavtaler (valutaswapper) for å tilføre kronelikviditet til norske og utenlandske banker. Slike valutabytteavtaler kan brukes i tillegg til F-lån. Løpetiden på valutabytteavtaler varierer og avhenger av likviditetssituasjonen i banksystemet.

Prisen på valutabytteavtaler fastsettes normalt ved flerprisauksjon. Bankene legger inn bud på ønsket beløp og pris. Ved tildeling bestemmer Norges Bank samlet beløp. Bankenes bud rangeres, og tildeles inntil samlet beløp er nådd. Bankene som får tildeling betaler den prisen de har budt.

I motsetning til F-lån og F-innskudd kan banker som ikke har adgang til Norges Banks stående fasiliteter (se under), herunder utenlandske banker, delta i valutabytteavtaler.

Lån i utenlandsk valuta

Norges Bank kan også låne ut amerikanske dollar mot sikkerhet i verdipapirer og bruke valutabytteavtaler med tilførsel av dollar. Ettersom valutabytteavtaler med tilførsel av amerikanske dollar påvirker likviditeten i norske kroner, kan Norges Bank som et alternativ låne ut amerikanske dollar til norske banker uten å påvirke kronelikviditeten. Dette viste seg å være hensiktsmessig under finanskrisen i 2008 og 2009.

Bookmark and Share