- Da vi begynte med det regionale nettverket i 2002 ble det varslet med en gang at det var en sterkere negativ utvikling enn det vi hadde bygget på. Det la vi stor vekt på da vi reduserte renten det året, sier sentralbanksjef Svein Gjedrem.
Informasjonen fra det regionale nettverket har ved flere anledninger hatt konkret betydning for rentesettingen, og Gjedrem peker spesielt på at dette er et nyttig verktøy for å måle temperaturen på økonomien og for å vurdere konjekturutviklingen.
- Hvis vi låser oss inne i Norges Bank, og bare leser offisiell statistikk med langt tidsetterslepp så vil vi systematisk være for sene i vårt reaksjonsmønster. Vi har vært gjennom en periode med en lang oppgangskonjunktur, og er nå inne i en nedgangskonjunktur. Det viser seg at det materialet vi får inn fra vårt regionale nettverk treffer veldig godt. Vi får dermed informasjonen mye tidligere enn i statistikken fra for eksempel Statistisk sentralbyrå. Dette gir oss muligheten til å dosere og tidfeste renteendringene bedre enn det vi ellers hadde vært i stand til, påpeker Gjedrem.
Klare tilbakemeldinger fra næringslivet
- Det regionale nettverket er samtidig et verktøy for å kommunisere med en bred del av det norske næringslivet som vi ellers vanskelig kunne hatt løpende kontakt med. Det er viktig for Norges Bank å få innblikk i utfordringene næringslivet står overfor slikt at vi raskt kan reagere ved konjunkturendringer. Når vi skal sette renten, er det de makroøkonomiske virkningene vi er opptatt av. Men de er jo summen av mange enkeltaktører, så vi prøver å ha en bredde i nettverket slik at vi får en representativ fordeling av bedriftene. Norsk næringsliv består i det vesentlige av små og mellomstore bedrifter, og det er viktig for oss å kartlegge ulike bransjer, og få et spenn i størrelsene på bedriftene. I tillegg har vi offentlige virksomheter som kommuner, sykehus og andre offentlige etater som gir oss informasjon, sier Gjedrem.
Nettverket er delt inn i sju regioner, og Norges Bank har knyttet til seg regionale forskningsinstitutter som er ansvarlige for å gjennomføre kontaktmøter på vegne av Norges Bank. Rent geografisk er regionene inndelt i nord, midt-norge, nordvest, sørvest, sør og innland. Region øst dekkes av Norges Bank fra hovedkontoret i Oslo. Norges Banks agenter har flere ganger i året samtaler med ledere fra nærings- og samfunnslivet om den økonomiske utviklingen i deres bedrifter og næringer, til sammen rundt 300 besøk i hver runde. Utvalget av kontakter gjenspeiler produksjonssiden i økonomien både næringsmessig og geografisk. Totalt antall kontakter tilknyttet nettverket er rundt 1500 personer som blir kontaktet 1-2 ganger per år.
Stort spenn i bedriftene
I region nord er det Kunnskapsparken Bodø som er Norges Banks agent. Kunnskapsparken ble etablert samtidig med regionalt nettverk, og administrerende direktør Eirik Pedersen i Kunnskapsparken har vært med helt fra starten.
Norges Bank besøker fra tid til annen regionene. Her fra et møte i region nord tidligere i år: Henriette Brekke (Norges Bank), Erik Pedersen (Kunnskapsparken Bodø), Erlend Bullvåg (Høgskolen i Bodø), Carl Erik Nyvold (Kunnskapsparken Bodø), Kaj W. Halvorsen (Norges Bank)
– Den viktigste tilbakemeldingen vi kan gi til Norges Bank er ”hvor skoen trykker”. Hva går bra i næringslivet og hva er utfordringene i landsdelen innenfor de forskjellige sektorene. Vi måtte sette oss ned og finne ut hvilke bedrifter som var aktuelle i de sektorene som skulle undersøkes. Deretter måtte vi finne ut hvilke bedrifter som var aktuelle innenfor for eksempel industri, tjenesteytende næring og bygg og anlegg.
- Vi intervjuer om lag 40 bedrifter hver gang, og har en database på 350 som vi veksler mellom. I snitt besøkes bedriftene en gang pr. år, men det er klart at noen næringer er mer interessante til tider, som for eksempel situasjonen til eksportutsatte bedrifter nå under finanskrisen. I tillegg er det enkelte næringer som er sentral for vår region, opplyser Pedersen, og trekker fram havbruksnæringen i Nordland som et eksempel.
Med et areal som utgjør over en tredjedel av Norge, er det et stort spenn i både bedrifter og de utfordringene de står overfor. For Kunnskapsparken er geografi og logistikk en vanlig problemstilling når de skal innhente data.
- Vi legger stor vekt på å samle inn data fra hele landsdelen, men samtidig skal en reise til Finnmark gi minst fem intervju for at den skal være forsvarlig. Vi har blitt gode på planlegging og å legge opp reiseruter, forsikrer Pedersen.
Han er ikke i tvil om at informasjonen fra det regionale nettveket er nyttig for dem som skal ta de viktigste realøkonomiske avgjørelsene i Norge, og påpeker at medlemsbedriftene også er svært positive til å bidra. – Vi har opparbeidet oss et tillitsforhold hos bedriftene i landsdelen, og har bedriftsledere som står klare til å bidra i det regionale nettverket, sier Pedersen.
Merker finanskrisen
En av bedriftene i nettverket er Vestvatn Villmarksenter som er lokalisert litt sør for Misvær, om lag en times kjøring fra Bodø. Selskapet har tre ansatte, og spesialiserer seg på villmarksopplevelser og arrangementer rettet mot bedriftsmarkedet. Villmarksenteret startet opp for et drøyt år siden, og hadde et meget godt oppstartsår.
Tom Henriksen er leder for Vestvatn Villmarksenter. Første året tilberedte de mat til en rekke gjester. I år har de merket en viss tilbakegang.
– Vi ble veldig positivt overrasket, og i løpet av 2008 hadde vi et stort påtrykk fra bedrifter i det private næringsliv. Vi la opp til et budsjett på rundt 60 arrangement, men endte på 170, og tredoblet den forventede omsetningen. Det gikk over all forventning, sier leder Tom Henriksen.
I 2009 har Henriksen imidlertid merket at det har blitt vanskeligere tider. - Vi så en endring i desember 2008. Da hadde vi booket inn en del større arrangementer, men opplevde å få en avbestilling fra en bedrift som slet økonomisk. På samme tid opplevde vi at det ble vanskeligere å selge inn våre tjenester til det private næringslivet. Denne tendensen har fortsatt i 2009, og er noe av grunnen til at Vestvatn Villmarksenter har endret litt på salgsstrategien. Nå retter vi oss i større grad mot mindre konjekturavhengige næringer og det offentlige, noe vi har lyktes med så langt.
Vestvatn Villmarksenteret har nettopp kommet inn i det regionale nettverket, og ser fram til å gi sine tilbakemeldinger til Norges Bank. - Det er viktig at det kommer signaler fra grasrota – eller villmarka om du vil. Vi jobber i en næring som er helt avhengig av at andre bedrifter går godt, derfor merker vi fort konjunkturendringer. I tillegg mener vi det er viktig å lytte til små og mellomstore bedrifter som tenker nytt og som skaper verdier i distriktet, sier Henriksen.
Tar temperaturen på økonomien i distriktene
Konsernet Elektro AS i Bodø ble stiftet allerede i 1946 og er Nord Norges ledende, og en av landets største privateide elektroentreprenører. Medregnet datterbedriftene jobber det rundt 350 ansatte i konsernet, og Elektro AS har fagfolk innen alle områder av elektro- og telefaget. De har blant annet levert tjenester til Snøhvit-prosjektet på Melkøya, samt tatt på seg en rekke større oppdrag innen næring, industri og samferdsel.
Administrerende direktør, Ivar Jørgensen, har bidratt i det regionale nettveket fra oppstarten. Han mener raske tilbakemeldinger fra næringslivet er nøkkelen til en god pengepolitikk.
- Vi er et selskap med mye egenkapital, og rammes i utgangspunktet ikke så hardt av konjunktursvingninger og renteendringer. Men som underleverandør merker vi veldig fort når for eksempel bygg- og anleggsbransjen får problemer, sier Jørgensen.
Han mener det regionale nettverkets viktigste oppgave er å gi raske og tydelige tilbakemeldinger til sentralbanken. – For Norges Bank gjelder det å være tidlig ute med å ta temperaturen på økonomien. Her har bedriftene i nettverket en viktig oppgave med å gi klare tilbakemeldinger både i oppgangstider og nedgangstider. I de største byene i nord har veksten over en periode muligens vært for stor, noe som nok har forsterket problemene til enkelte næringer etter at finanskrisen slo inn.
- I tillegg er det viktig at Norges Bank har et regionalt perspektiv når de planlegger pengepolitikken. Distriktsnorge står for mye av verdiskapningen, men har ofte andre utfordringer enn i sentrale strøk, påpeker Jørgensen.
Konjunktursvingninger preger ordreboken
Eksportbedrifter er ofte de første som opplever konjunktursvingninger. I 100 år har Rapp Marine Gruppen utviklet avansert teknologisk utstyr til den internasjonale maritim sektor.
- Vi er veldig avhengig av eksport, og om lag 70% av det som selges totalt for gruppen eksporteres til utlandet, sier Administrerende direktør Thor P. Andersen.
Konsernet retter sitt fokus inn mot produksjon og vedlikehold av avansert utstyr til bruk innen fiskeri, skipsfart og oljeindustri over hele verden. Branndører og vinsjer er i dag de viktigste produktgruppene for bedriften, og de legger stor vekt på innovasjoner. Selskapet omsetter for 400 mill i året, og sysselsetter 350 mennesker. Eierne jobber selv i bedriften, og over 90% av aksjene er spredt på ni ansatte som tok over bedriften på slutten av 70-tallet. Bedriften har god likviditet og er ikke avhengig av lån.
- Vi hadde et bra resultat i 2008 og det vil vi også få i 2009. Vi merket imidlertid en tilbakegang i markedet som kom sommeren 2008. Da satte vi umiddelbart i gang tiltak for å trimme ned kostnadene og justere budsjettet for 2009 slik at vi ville få et akseptabelt resultat. Hva som skjer etter 2009 er veldig uvisst, men vi har en tradisjon for å drive nøkternt, og er rigget for å tåle et tilbakeslag, sier Andersen.
Kommunikasjonssjef Tove Pettersen og Administrerende direktør Thor P. Andersen er forberedt på tøffere tider i sin bransje. 70% av bedriftens verdiskapning er eksport.
Som en hjørnesteinsbedrift i Bodø-regionen har Rapp bidratt i det regionale nettverket fra starten. – Jeg visste at alle de rapportene som brukes var alt for gamle i forhold til virkeligheten der ute, derfor var jeg veldig innstilt til å bidra med friske innspill når vi fikk forespørsel om å bli med i det regionale nettverk.
Andersen er naturligvis bekymret for en langvarig nedgangskonjunktur, og er glad for at Norges Bank legger vekt på innspill fra næringslivet når de diskuter pengepolitikk.
- Regionalt nettverk er et godt tiltak. I disse turbulente tider mener jeg faktisk det er enda viktigere å lytte til bedriftene enn ellers. Vi gir grundige tilbakemeldinger om utviklingen i de selskapene vi driver, og den informasjonen vi gir, bidrar til at Norges Bank kan få føling med pulsen i vår bransje og hvordan vi opplever situasjonen.
Tar opp reelle problemer i næringen
Andersen mener dialogen med Kunnskapsparken (Norges Banks agent) har vært svært god, og at Rapp Marine har blitt møtt på en god måte.
- I våre tilbakemeldinger legger vi vekt på å ta opp problemstillinger som gjelder både for vår bransje og vår region. En problemstilling jeg vil tro mange bedrifter i distriktet frykter, er permitteringer. Det er ingen tvil om at det ville være en svært alvorlig situasjon for en bedrift som oss. Kompetansen til våre ansatte er svært viktig, og om vi var tvunget til å gå til det skritt å permittere ansatte, kunne vi risikere å miste nøkkelkompetanse som følge av flytting eller overgang til andre yrker, sier han.
Som eksportbedrift og leverandør av relativt store leveranser peker Andersen på et annet viktig poeng. – Vi er helt avhengig av at banksystemet fungerer. Ordreboken vår er i stor grad preget av bestillinger fra bedrifter som er avhengig av finansiering. Hvis finansieringen fra bankene faller bort, kommer vi i trøbbel. Det er denne typen tilbakemeldinger vi håper når fram til Norges Bank gjennom det regionale nettverket, avslutter Andersen.
Tekst og foto: Vidar Korsberg Dalsbø, kommunikasjonsrådgiver i Norges Bank