Beregningen illustrerer virkningen av rentedifferanser i henhold til teorien om udekket renteparitet. I følge denne teorien vil den positive renteforskjellen mellom kroner og euro reflektere forventninger om at norske kroner etter hvert vil depresiere. Den høyere renteavkastningen kompenserer for det forventede valutakurstapet. Med en lavere renteforskjell ville det være mindre interesse for plasseringer i det norske markedet og kronekursen ville ut fra dette isolert sett blitt svakere. På samme måte sier teorien at en høyere renteforskjell isolert sett ville gi en styrking av kronen.
Den forventede avkastningen av en plassering må i tillegg veies mot risikoen plasseringen medfører. Det gir opphav til risikopremier på ulike plasseringer. Slike risikopremier kan ikke observeres direkte. Det må derfor gjøres antakelser om risikopremien.
Beregningen er basert på markedsaktørenes forventninger om utviklingen i kortsiktige renter. Som indikator for disse forventningene har vi brukt såkalte terminrenter, som er beregnet på grunnlag av observerte renter per 1. februar 2000. Kronekursen er antatt å svekke seg i takt med reduksjonen i terminrentedifferansen mellom Norge og eurolandene. Terminrentedifferansen avtar gradvis i årene framover. Vi har lagt til grunn en risikopremie på plasseringer i kroner over hele terminrentekurven tilsvarende 50 rentepunkter. Justert for risikopremien er differansen null ved utgangen av 2003. Forløpet for terminrentene for norske kroner og euro tilsa dermed at kronekursen skulle depresiere med om lag 20 øre, eller 2,4 prosent i perioden fra 2. kvartal 2000 til utgangen av 2003.