Stresstester ble første gang introdusert i rapporten Finansiell stabilitet 1/2004. Siden da har Norges Bank to ganger årlig presentert stresstester.
Utdypende informasjon og en detaljert gjennomgang av forutsetningene til hver stresstest blir publisert i Norges Banks fagtidsskrift Penger og Kreditt.
I arbeidet med fremskrivninger og stresstester bruker vi et sett av modeller: to makromodeller og tre modeller med mikrodata for foretak, husholdninger og banker. Husholdnings- og foretaksmodellene analyserer kredittrisikoen for sine respektive markeder. Bankmodellen tar utgangspunkt i fremskrivingene fra makromodellen for stresstesting, samt utviklingen i kredittrisiko fra mikromodellene. Dette brukes til å fremskrive bankenes resultater og kapitaldekning. Vi har i tillegg en makromodell for finansielle størrelser som er knyttet opp mot den pengepolitiske kjernemodellen. Denne modellen benyttes til fremskriving av referansebaner i våre stresstester og rapporter om Finansiell stabilitet.
Generelt om stresstester
Modellapparatet
1. Bankmodellen
2. Foretaksmodellen
3. Husholdningsmodellen
4. Makromodellen – med finansiell akselerator
Scenarioene
Makromodeller for overvåking av finansiell stabilitet
Stresstestene er nyttige fordi de kan hjelpe oss å se på hendelser med lav sannsynlighet, men potensielt store utslag i økonomien. Alvorlige sjokk i økonomien og det finansielle systemet er sjeldne. Når de inntreffer, er det oftest ikke de samme sjokkene som bidro til å skape forrige krise. Ved hjelp av stresstester kan vi undersøke mulige konsekvenser av de ulike risikofaktorene som vi identifiserer i Finansiell stabilitet-rapportene. Stresstestene er også nyttige fordi de kan si noe om hvordan ulike risikofaktorer spiller sammen, og hvor sårbare norske banker er for sjokk.
Stresstestene i Norges Bank er makrostresstester. Det betyr at det er Norges Bank selv som fremskriver bankenes regnskaper og analyserer deres sårbarhet. Vi har ikke oversikt over bankenes enkeltposisjoner, og har derfor ikke et detaljert bilde av risikoen den enkelte bank står overfor. På den annen side sikrer makrostresstesten konsistens i vurderingen av de enkelte bankene. Dessuten inntar man et overordnet perspektiv i risikovurderingen, noe som kan gi et bedre inntrykk av makrorisikoen i banksystemet. Stresstester som gjøres i sentralbanker, er normalt makrostresstester. I andre tilfeller, og ofte når stresstester av enkeltbanker skal publiseres, utføres bankstresstester. Det betyr at bankene selv utfører stresstestene, gitt et makroscenario utformet av tilsynsmyndighetene.
Mer om stresstester:
Norges Banks stresstest i Finansiell stabilitet 2/10 sett opp mot bankenes fremskrivinger
av Gøril B. Havro, Rønnaug Melle Johansen, Jørgen Ruud og Cathrine B. Træe i Penger og Kreditt 1/2011
Modellapparatet består av en liten makromodell og tre modeller med mikrodata for foretak, husholdninger og banker. Som referansebane bruker vi fremskrivingene i siste utgave av Pengepolitisk rapport. Vi bruker makromodellen til å gi anslag på finansielle størrelser gitt fremskrivingene fra Pengepolitisk rapport, og til å utforme et stresscenario som så utspiller seg i de tre mikromodellene, se figur 1. Husholdnings- og foretaksmodellen analyserer kredittrisikoen for sine respektive markeder. Bankmodellen tar utgangspunkt i fremskrivingene fra makromodellen og risikoutviklingen i foretaksmodellen. I bankmodellen fremskrives bankenes resultater og kapitaldekning.
Figur 1. Modellapparatets oppbygging
Mer om modellapparatet:
A suite-of-models approach to stress-testing financial stability
av Henrik Andersen, Tor O. Berge, Eivind Bernhardsen, Kjersti-Gro Lindquist og Bjørn Helge Vatne, Norges Banks Staff Memo 2008/2
Bankene står overfor flere ulike risikofaktorer. Noen oppstår på mikronivå, som store tap innen enkeltnæringer. Andre skyldes negativ utvikling i den makroøkonomiske situasjonen. Både mikro- og makrorisiko kan stresstestes gjennom bankmodellen.
I bankmodellen fremskrives regnskapene til de seks største norske bankene gjennom en 3-4 års periode. Disse bankene representerer over 60 prosent av forvaltningskapitalen i det norske bankmarkedet. Bankmodellen består av tre hovedkomponenter: resultatregnskap, balanse og beregning av kapitaldekningen, se figur 2.
Figur 2 Bankmodellen
Resultatregnskapet og balansen påvirker hverandre gjensidig. Bankenes resultat etter skatt og utbytte virker direkte inn på bankenes egenkapital, som inngår i balansen. Samtidig vil netto renteinntekter, som inngår i resultatregnskapet, bestemmes av utviklingen i balansepostene innskudd, utlån og andre rentebærende aktiva og passiva.
Balansen påvirker kapitaldekningen gjennom utviklingen i kjernekapital og beregningsgrunnlag. Kjernekapitalen øker med tilbakeholdt overskudd og synker ved underskudd. Ved positivt resultat antas at 50 prosent utbetales til aksjonærer. Utviklingen i beregningsgrunnlaget er basert på en antagelse om at veksten i beregningsgrunnlaget er lik veksten i totale aktiva. I de siste stresscenarioene har det vært en tilleggsøkning på 5 prosent årlig, som følge av at bankenes risikovekter vil øke i nedgangstider.
Fremskrivinger fra makromodellen bestemmer utviklingen i utlånsvekst til foretak og husholdninger, utlånsrenter, innskudd, lønnskostnader og utlånstap. Næringsfordelingen på utlånstapene bestemmes av fremskrivingene fra foretaksmodellen. Dette er viktig, fordi bankene har ulik eksponering mot de forskjellige næringene og vil rammes ulikt av spesifikke sjokk. Bankenes provisjonsinntekter er estimert ved hjelp av BNP, rentedifferansen mellom 5-årige statsobligasjoner og 3-måneders pengemarkedsrente.
Mer om bankmodellen:
A suite-of-models approach to stress-testing financial stability
av Henrik Andersen, Tor O. Berge, Eivind Bernhardsen, Kjersti-Gro Lindquist og Bjørn Helge Vatne (Norges Bank Staff Memo 2/2008)
The dynamics of operating income in the Norwegian banking sector
av Henrik Andersen, Sigbjørn Atle Berg and Eilev S. Jansen, Working Paper 2008/13, Norges Bank
Stresstesting av bankenes resultater og kapitaldekning
av Henrik Andersen og Tor Oddvar Berge i Penger og Kreditt 2/2008
Norges Banks stresstest i Finansiell stabilitet 2/10 sett opp mot bankenes fremskrivinger
av Gøril B. Havro, Rønnaug Melle Johansen, Jørgen Ruud og Cathrine B. Træe i Penger og Kreditt 1/2011
Denne modellen er utviklet for å kunne evaluere kredittrisiko ved bankenes utlån til norske foretak. Modellen er i hovedsak estimert ved hjelp av foretakenes regnskaper, og den gir næringsspesifikke misligholdssannsynligheter. Modellen bruker resultater fra makromodellen til å framskrive foretakenes regnskaper.
Foretaksmodellen er nå under utvikling. I den versjonen av modellen som vi har brukt i de siste stresstestene, modelleres regnskapene til hvert enkelt av de om lag 150 000 foretakene i foretaksdatabasen SEBRA, og den bestemmer foretaksspesifikke misligholdssannsynligheter. Utviklingen i foretakenes inntjening, lønnskostnader og rentekostnader bestemmes av makromodellens fremskrivinger for BNP, utlånsrenter, inflasjon, valutakurs, lønnsvekst og eiendomspriser. Misligholdssannsynligheten for en enkelt næring representerer den gjeldsvektede misligholdssannsynligheten til de ulike foretakene innen denne næringen. Misligholdssannsynlighet per næring brukes til å vekte bankenes tap på ulike næringer.
Mer om foretaksmodellen:
A model for predicting aggregated corporate credit risk?
av Kjell Bjørn Nordal and Haseeb Syed i Penger og Kreditt 1/2010
Stress Testing the Enterprise Sector’s Bank Debt: A Micro Approach
av Eivind Bernhardsen og Bjørne Dyre Syversten i International Journal of Central Banking, September 2009
Modellering av kredittrisiko i foretakssektoren - Videreutvikling av SEBRA-modellen
av Eivind Bernhardsen og Kai Larsen i Penger og Kreditt 2/2007
A model of bankruptcy prediction
av Eivind Bernhardsen, Working Paper 2001/10, Norges Bank
Kredittrisiko
Beskrivelse av kredittrisikomodellen, ramme i Finansiell Stabilitet 1/2001
Husholdningsmodellen beregner husholdningenes ”finansielle margin”, definert som deres inntekt etter skatt, fratrukket et basiskonsum og rentebetalinger. I stressanalyser fremskrives komponentene i husholdningenes marginer ved resultater fra makromodellen. Resultatene inngår i vurderingene av husholdningenes sårbarhet for kriser.
Historisk sett har bankene tapt lite på utlån til husholdninger. Husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester er imidlertid viktig for bedriftenes inntjening og evne til å betjene gjeld. Videre er husholdningenes sparing i form av bankinnskudd viktig for bankenes muligheter til å finansiere utlån. Resultatene fra husholdningsmodellen går ikke direkte inn i bankmodellen, men det foretas en kryssjekk, slik at vi har konsistens mellom de to modellene.
Mer om husholdningsmodellen:
Bolig og gjeld
av Bjørn Helge Vatne, Aktuell kommentar 9/2009, Norges Bank
Hvor store økonomiske marginer har husholdningene? En analyse på mikrodata for perioden 1987-2004
av Bjørn Helge Vatne i Penger og Kreditt 3/2006
4. Makromodellen – med finansiell akselerator
Vi har utviklet en liten makroøkonomisk modell (SMM, Small Macro Model) for å sikre konsistens i stresscenarioene og for å kunne se effekten av spesifikke typer stressutslag i makroøkonomien i sammenligning med utviklingen i referansebanen.
Makromodellen som benyttes i stresstesten, er en estimert likevektsjusteringsmodell for norsk økonomi. Modellen inneholder variabler for finansiell stabilitet som boligpriser, kredittvekst til husholdninger og foretak og problemlån i bankene. Den har bakoverskuende forventninger, men inneholder en variabel for husholdningenes forventninger.
I SMM har vi modellert samspillet mellom boligpriser, husholdningskreditt og BNP og mellom børsverdier, foretakskreditt og BNP. Det meste av bankenes utlån til publikum gis mot sikkerhet i bolig eller i foretakenes eiendeler. Økte boligpriser og foretaksverdier gir større panteverdier og økt kredittvekst. Kredittveksten, som kan brukes til investeringer og lånefinansiert konsum, gir økt økonomisk aktivitet og høyere sysselsetting og inntekter. Det gir grobunn for videre vekst i boligpriser, foretaksverdier og gjeld. Slik vil forstyrrelser i bolig-, aksje- og kredittmarkeder smitte over på realøkonomien. Denne smitte- og forsterkningsmekanismen omtales som den finansielle akseleratoren.
I tillegg til SMM, bruker vi også en makromodell til overvåking av finansiell stabilitet. Referansebanen i stresstestene kommer fra denne delmodellen(link) som fremskriver variabler som er viktige for finansiell stabilitet. Anslagene betinges på anslagene for norsk økonomi fra Norges Banks kjernemodell for pengepolitisk analyse (NEMO).
Mer om makromodellen:
A suite-of-models approach to stress-testing financial stability
av Henrik Andersen, Tor O. Berge, Eivind Bernhardsen, Kjersti-Gro Lindquist og Bjørn Helge Vatne (Norges Bank Staff Memo 2/2008)
The Financial Accelerator: Evidence using a procedure of Structural Model Design
av Hammersland, R. og D.H. Jacobsen (2008). Discussion Paper No 569, Statistisk Sentralbyrå
Hva påvirker gjeldsveksten i husholdningene?
av Jacobsen, Dag Henning og Bjørn E. Naug. Penger og Kreditt 2/2004
Hva driver boligprisene?
av Jacobsen, Dag Henning og Bjørn E. Naug. Penger og Kreditt 4/2004
Faktorer bak bankenes problemlån
av Berge, Tor. og Katrine G.Boye. Penger og Kreditt 1/2007
Stresstestenes mål er å analysere virkningene av potensielle sjokk på norsk økonomi og norske banker. Scenarioene bygger på en eller flere av de risikofaktorene som identifiseres i Finansiell stabilitet-rapportene. Disse vil variere over tid. I overvåkingsarbeid kan det være lett å overse risikofaktorer som er lite sannsynlige, men som har stor påvirkning på økonomien og på finansiell sektor. Stresscenarioene tar derfor utgangspunkt i sjokk som vil ha store negative konsekvenser om de skulle inntreffe.
Dybden på scenarioene, det vil si hvor alvorlige de er, vil variere som følge av at risikofaktorene endres. Samtidig vil fremskrivingene for referansebanen og usikkerheten rundt disse fremskrivingene påvirke stresscenarioene. I en nedgangsperiode med høy usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen og med risikofaktorer som vil ha alvorlige konsekvenser, kan utslagene i stresstesten bli store.
Mer om scenarioene:
Utdyping om stresstesten av bankens kapitaldekning i Finansiell stabilitet 1/2010
Utkommer halvårlig i Penger og Kreditt.
Stress testing in Norges Bank before and during the crisis – an overview
av Gøril Bjerkhol Havro, Economic Commentaries 5/2010
Makromodeller for overvåking av finansiell stabilitet
Norges Bank har utviklet et makromodellsystem for politikkanalyse og fremskrivinger. Dette systemet består av en kjernemodell og flere tilknyttede delmodeller. I tillegg til stresstestingsmodellen, har området for finansiell stabilitet en delmodell som dekker forhold av særlig betydning for overvåking av det finansielle systemet. Denne delmodellen fremskriver variabler med relevans for finansiell stabilitet ved hjelp av estimerte relasjoner. Fremskrivingene baseres på anslagene for realøkonomien i den seneste utgaven av Pengepolitisk rapport.
Eksempler på variable som fremskrives, er boligpriser og husholdningenes kredittvekst (se Jacobsen og Naug (2004) og Jacobsen og Naug (2005) for en nærmere beskrivelse). Disse variablene inngår i beregninger av anslag for blant annet husholdingenes boligformue og gjelds- og rentebelastning. Videre anslås foretakenes konkursutvikling (se Jacobsen og Kloster, 2005) og bankenes problemlån og tap (se Berge og Boye, 2007).
Fremskrivningene benyttes i våre vurderinger av utsiktene for bankene og deres låntakere, og utgjør referansebanen i våre rapporter om Finansiell stabilitet. Et utvalg av anslagene publiseres i egne vedleggstabeller og kapittel for stresstesting av bankenes kapitaldekning i Finansiell stabilitetsrapportene.
Mer om makromodeller for overvåking av finansiell stabilitet
Faktorer bak bankenes problemlån
av Berge, Tor. og Katrine G.Boye. Penger og Kreditt 1/2007
Hva påvirker konkursutviklingen?
Jacobsen, Dag Henning og Thea B. Kloster: Penger og Kreditt 3/2005
Hva påvirker gjeldsveksten i husholdningene?
Jacobsen, Dag Henning og Bjørn E. Naug. Penger og Kreditt 2/2004
Hva driver boligprisene?
Jacobsen, Dag Henning og Bjørn E. Naug. Penger og Kreditt 4/2004