Norges Bank er utsteder av norske kroner og tilbyr bankene innskuddskonto og låneadgang mot pant. Fordringer og tilgodehavender mellom bankene gjøres opp gjennom å flytte penger mellom deres konti i Norges Bank. Dette oppgjørssystemet er toppen av ”betalingspyramiden”, se figur.
Det norske betalingssystemet
Kilde: Norges Bank
Sentralbanken kan stille vilkår både for bankers kontohold og til oppdragene om å flytte midler mellom ulike fordringshavere. Norges Banks rolle i betalingssystemet er nedfelt i sentralbanklovens formålsparagraf som spesifiserer at Norges Bank skal ”fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet”. Etter lov om betalingssystemer mv er Norges Bank også konsesjons- og tilsynsmyndighet for interbanksystemer.
Om lag tjue banker gjør opp direkte i Norges Bank. Blant dem er de fleste store bankene som driver omfattende og daglig handel i valuta- og pengemarkedene. Det er også to private oppgjørsbanker i Norge. Vel hundre banker gjør opp sine interne fordringer og fordringer mot bankene for øvrig gjennom DnB NOR. Om lag 20 banker bruker Sparebank 1 Midt-Norge som oppgjørsbank.
Mellom oppgjørsbanken og bankene ligger avregningssentraler. Avregningssentralene samler konteringsinformasjon og regner ut netto pengeposisjoner i multilaterale pengeoppgjør. Etter at pengeoppgjøret mellom de involverte bankene er gjennomført, sendes informasjon om oppgjøret til de deltakende bankene som fører inn- og utbetalinger på den enkelte kundekonto.
- Avregning av betalinger i butikk, nettbankoppdrag og andre betalingsoppdrag fra private, bedrifter og offentlig virksomhet foregår i Norwegian Interbank Clearing System (NICS), som driftes av Bankenes Betalingssentral (BBS).
- Avregning av handel med aksjer og obligasjoner gjøres i Verdipapirsentralen (VPS), og pengeoppgjøret skjer i Norges Bank.
I systemene for avregning og oppgjør (kalt interbanksystem i figuren) har Norges Bank og bankene fokus på risikoreduserende tiltak. Bakgrunnen er at interbanksystemene er viktige for at økonomien skal fungere. Det kan også oppstå store eksponeringer mellom bankene i disse systemene. Stabiliteten i det finansielle systemet kan bli truet dersom interbanksystemene ikke har mekanismer som begrenser risikoen.
Mer informasjon: