Spørsmål og svar

FAQ - Sikkerhet for lån

  1. Hvor ofte oppdateres listen over pantsatte/godkjente verdipapirer på Norges Banks hjemmeside?
    Listen oppdateres to ganger daglig, hhv. klokken 06:00 og ca. klokken 15:00
  2. Må alle fylle ut søknadsskjema?
    Søknadsskjema skal fylles ut dersom en bank ønsker å pantsette et verdipapir (ISIN) som ikke står på listen over pantsatte/godkjente verdipapir.

    Søknad må også sendes for alle verdipapirer registrert i utenlandsk verdipapirsentral da overgangsreglene ikke gjelder for nytt pant i utenlandsk verdipapirsentral.
  3. Hvor lang behandlingstid er det på søknader om nytt pant?
    Behandlingstiden vil være avhengig av antall nye verdipapir som allerede er under behandling, om FTID raskt kan levere tilfredsstillende data, om søknadsskjema er korrekt utfylt, om nødvendig informasjon er vedlagt søknaden og bemanningssituasjonen i Norges Bank.
  4. Hvordan skal verdiene i listen over pantsatte/godkjente verdipapirer leses?
    Lånefaktoren viser låneadgangen i prosent av papirets pålydende verdi.
    Lånefaktoren er beregnet slik:
        Lånefaktor = Markedskurs X Valutakurs X (1-avkortning)
    Låneadgangen beregnes slik:
        Låneadgang i NOK = Pålydende verdi X (Lånefaktor/100)
  5. Hvilke alternative markedsplasser er godtatt?
    Alternative Bond Market (ABM) ved Oslo Børs er godkjent som alternativ markedsplass for notering av verdipapir som pantsettes som sikkerhet for lån.
  6. Hvilke kurser benytter Norges Bank?
    Låneverdien til et verdipapir fastsettes med utgangspunkt i papirets markedsverdi.

    For papirer pantsatt i VPS beregnes markedsverdien ut fra kurser på Oslo Børs eller på kurser beregnet av Norges Bank. Norges Bank velger den laveste av disse kursene, men dersom kursen fra Oslo Børs er eldre enn 21 dager, benyttes uansett beregnet kurs.

    For verdipapirer pantsatt i utenlandsk sentral mottar Norges Bank omsatte og syntetiske kurser fra Financial Times Interactive Data (FTID). Norges Bank benytter den laveste av disse dersom begge leveres for et verdipapir. 

    Hvis FTID ikke kan levere kurs for et verdipapir med flytende rente, benyttes pålydende verdi samt en tilleggsavkortning for å beregne låneverdi. Denne avkortningen er inkludert i lånefaktoren som er oppgitt på Norges Banks internettsider om sikkerhet for lån. Ytterligere informasjon om dette finnes også i Rundskriv nr. 7/19. oktober 2005.

    For verdipapir pantsatt i utenlandsk sentral uten flytende rente, må FTID kunne levere syntetisk kurs for at obligasjonen skal kunne godkjennes som sikkerhet for lån.
  7. Hvordan beregnes kursene?
    Ved beregning av en obligasjons verdi, tar Norges Bank utgangspunkt i nåverdien av alle fremtidige utbetalinger. Norges Bank beregner dermed en såkalt ”dirty price” som inkluderer påløpne renter. I markedet kvoteres obligasjoner til ”clean price”. Denne prisen er lavere enn ”dirty price” fordi de påløpne rentene ikke er inkludert. Norges Bank tar ikke hensyn til kredittrisiko i beregning av kurser.

    Kurser beregnet av Norges Bank omtales som ”beregnede kurser”. Kurser beregnet av FTID omtales som ”syntetiske kurser”. Ved beregning av syntetisk kurs tar FTID hensyn til utsteders kredittrisiko.
  8. Hvorfor krever Norges Bank at det skal eksistere en syntetisk kurs på utenlandske obligasjoner med fast rente?
    Fordi det kan inntreffe perioder der et verdipapir ikke omsettes, kan en obligasjon med fast rente ha en markedsverdi som avviker betydelig fra dens pålydende verdi. Dette tilsier at sist omsatte kurs ikke nødvendigvis vil gi god informasjon om markedsverdien. Med en syntetisk kurs kan tilnærmet markedsverdi for et verdipapir med fast rente beregnes, og det åpner for at Norges Bank kan godta en slik obligasjon som sikkerhet for lån.
  9. Hvordan får Norges Bank kurser på obligasjoner som et registrert i utlandet?
    Se "Hvilke kurser benytter Norges Bank?"
  10. Kan obligasjoner med opsjoner pantsettes som sikkerhet for lån?
    Bare ordinære obligasjoner og sertifikater godkjennes som pant. Norges Bank vil som hovedregel anse verdipapir med call- og/eller put-opsjoner som ordinære, men verdipapirene kan ha andre egenskaper som gjør at de ikke betraktes som ordinære. Call- og/eller put-opsjoner i seg selv vil normalt ikke hindre pantsetting av et verdipapir. For verdipapir med call-opsjoner vil opsjonskursen danne et tak for verdien Norges Bank legger til grunn ved beregningen av bankens låneadgang.
  11. Hvorfor har obligasjonen fått kurs nøyaktig lik 100?
    Bankenes låneadgang i Norges Bank beregnes ut fra markedsverdien til de pantsatte verdipapirene. For verdipapir med call-opsjoner vil opsjonskursen danne et tak for verdien Norges Bank legger til grunn ved beregningen av bankens låneadgang.
  12. Hvorfor reduseres ikke avkortningssatsen på bankobligasjoner dersom banken har tilfredsstillende kredittvurdering?
    Det kreves ikke kredittvurdering av bankobligasjoner, og det blir ikke tatt hensyn til en eventuell kredittvurdering i forbindelse med fastsettelse av låneadgangen.
  13. Hvorfor avviser Norges Bank i noen tilfeller å godta obligasjoner med god likviditet og høy kredittverdighet?
    Norges Bank må i visse tilfeller avvise obligasjoner av tekniske grunner. Et eksempel er obligasjoner der Norges Bank ikke får tilstrekkelig kursinformasjon. Enkelte typer obligasjoner kan avvises hvis vurdering av obligasjonens egenskaper krever for mye ressurser i Norges Bank. Dette gjelder for eksempel syntetiske CDO’er.
  14. Hvorfor har obligasjonen fått høyere avkortningssats enn det nye regelverket tilsier?
    Obligasjonen kan være pantsatt før det nye regelverket trådte i kraft. Operasjonelle begrensninger har gjort at Norges Bank ikke har hatt mulighet til å automatisk nedjustere avkortningssatsen. Dersom en bank mener den har pantsatt et papir som burde ha lavere avkortningssats enn den avkortningssatsen som er benyttet, kan banken sende inn søknadsskjema og be om pantsettelse av verdipapiret under det nye regelverket.
  15. Hvorfor skiller Norges Banks beregnede kurser seg fra markedskursene og kursene bankene selv beregner?
    Dette skyldes i hovedsak to forhold:
    1. Norges Bank tar utgangspunkt i nåverdien av alle fremtidige utbetalinger ved beregning av en obligasjons verdi. Dette gir en såkalt ”dirty price” som inkluderer påløpte renter. I markedet kvoteres obligasjoner til ”clean price”. Denne prisen er lavere enn ”dirty price” fordi de påløpte rentene ikke er inkludert.
    2. Norges Bank tar ikke hensyn til kredittrisiko i beregning av priser.
  16. Kan andeler i verdipapirfond som bruker valuta- og rentederivater i forvaltningen pantsettes som sikkerhet for lån?
    Bruk av derivater i verdipapirfond er regulert i forskrift om verdipapirfondenes handel med derivater (FOR-2002-07-08-800). Etter forskriften skal det fremgå av vedtektene hvilke derivater fondet kan benytte, og om derivatbruken gir økt, redusert eller uendret risiko i fondet. For valutaderivater stilles det også krav om at de bare skal brukes til sikring av valutarisiko. Eierandeler i et fond som er tilknyttet derivater, kan godkjennes som sikkerhet hvis det fremgår at derivatene utelukkende skal brukes for å redusere risikoen og/eller effektivisere forvaltningen.
  17. Er det mulig å pantsette andeler i verdipapirfond som kan investere i verdipapirer utstedt av norske banker?
    Andeler i slike fond kan godkjennes som pant, men fondene bør oppfylle kravene til risikospredning som er gitt i i § 4-8 i lov om verdipapirfond.
  18. Kan verdipapirer som inngår i gjenkjøpsavtaler benyttes som pant i Norges Bank?
    Verdipapirer som inngår i gjenkjøpsavtaler, kan benyttes som pant i Norges Bank dersom verdipapirene ellers oppfyller krav til pant. Mens verdipapirene er pantsatt, kan de ikke benyttes til å gjennomføre gjenkjøps­avtalene. 
  19. I hvilke land kan verdipapirer som skal pantsettes til fordel for Norges Bank, være utstedt?
    I tillegg til verdipapirer som er utstedt i EØS-området, godkjennes også verdipapirer utstedt i Australia, New Zealand, Canada, Cayman Island, Guernsey, Jersey og USA.
  20. Hva er tidsfristen for anmodning om frigivelse av pant?
    Anmodning om frigivelse av pant må være Norges Bank i hende innen kl. 12.00 for å være sikret utførelse samme dag.
  21. Hvor sendes anmodning om frigivelse av pant?
    Oppdrag om frigivelse kan sendes til Norges Bank som elektronisk anmodning om frigivelse i VPS-systemet, som SWIFT-melding, faks, e-post eller brev. Faks og e-post kan bare benyttes ved bruk av testnøkkel. Brev må være underskrevet i henhold til bankens signaturliste. Norges Bank anmoder banker som har mulighet til å sende meldinger via VPS eller SWIFT (MT599) om å bruke disse løsningene.
  22. Inngår obligasjoner utstedt av Kommunalbanken i bankkvoten?
    Obligasjoner utstedt av Kommunalbanken inngår ikke i bankkvoten. Kommunalbanken er et kredittforetak som i sin helhet eies av den norske stat og som gir utlån til kommuner og fylkeskommuner eller til selskaper som har kommunal eller fylkeskommunal garanti.
Bookmark and Share