Norges Bank

Tema for 100-kroneseddelen: "Havet som bringer oss ut i verden"

Vikingskipet symboliserer skandinavenes utferdstrang. For oss nordmenn er polarforskere som Nansen og Amundsen viktige identitetsmarkører, og ekspedisjonene til Heyerdahl, Thorseth og andre oppdagere minner oss om at eventyrlysten og utforskertrangen stadig lever blant oss. Helt fram til det siste er det imidlertid kampen for levebrødet som har fått nordmenn til å krysse nære og fjerne hav.

Omtalen er basert på tekster av Per G. Norseng, Per K. Sebak og Frans-Arne Stylegar

Havet brakte folk på våre kanter i kontakt med omverdenen langt tilbake i forhistorisk tid. Fra begynnelsen av vikingtiden (ca. 800) fikk skipene seil. Aksjonsradiusen ble mye større. Vikingferdene var dels røver- og erobringstokt, men også fredelige handelsekspedisjoner. Mange bønder utvandret dessuten til De britiske øyer eller øyene i Nord-Atlanteren.

Fra 1300-tallet var det mest utenlandske skip som sto for kontakten mellom Norge og utlandet. Spesielt i «hollendertiden» på 1600- og 1700-tallet fulgte arbeidssøkende norske menn og kvinner i tusentalls med trelastskutene til nederlandske byer. Der tok mennene gjerne hyre på skip som seilte til Asia eller Amerika. Mange døde, andre ble igjen der ute. Det var nordmenn i nesten alle nederlandske kolonier, inkludert Nieuw Amsterdam (nå New York).

Samtidig foregikk en omfattende skutehandel mellom Norge og Danmark. Mange nordmenn tjenestegjorde i den danske orlogsflåten, og også Danmark-Norge hadde oversjøiske kolonier. Etter hvert fikk Norge en betydelig handelsflåte, særlig som følge av en voksende trelasteksport. Både norske og danske skip deltok i handelen med slaver fra Vest-Afrika til Karibia. Fra midten av 1700-tallet til revolusjonen i 1917 var det betydelig handel mellom Nord-Norge og Nord-Russland.

Den norske handelsflåten vokste med økende verdenshandel utover 1800-tallet, og seilte mellom fremmede havner på alle verdenshav. Fra 1860-årene kom masseutvandringen. Nordmenn kom dessuten med i oversjøisk sel- og hvalfangst.

De fleste utvandrerne dro til USA, der de kunne få gratis jord i Midtvesten. Samtidig krevde industrialiseringen mye arbeidskraft i byene. I perioden 1825-1925 utvandret rundt 800.000 nordmenn. Sett i forhold til folketallet, som f.eks. i 1900 var på 2,2 millioner, hadde Norge det nest høyeste antall utvandrere til USA før 1930.

Fra 1827 gikk det dampskip i rute mellom Christiania og København, få år senere også til Kiel. I 1850-årene ble det etablert dampskipsruter over Nordsjøen fra Øst- og Vestlandet. Fra 1879 var det mulig å reise direkte til USA fra Norge med danske ruteskip, og i 1913 ble Den Norske Amerikalinje (NAL) opprettet.

En betydelig del av den mannlige befolkningen i Norge fikk frem til siste fjerdedel av 1900-tallet oppleve fremmede land som sjøfolk. Norske handelsskip seiler fremdeles på alle hav, men det er ikke mange nordmenn igjen i utenriksfarten. Den oversjøiske rutetrafikken med passasjerer måtte gi tapt for konkurransen fra flyene utover i 1960-årene. Likevel er det stadig mye trafikk sjøveien til kontinentet, nå med lasteskip og kombinerte passasjer- og bilferger.

 

Publisert 26. mai 2017 11:00