Penger og kreditt

Penger og Kreditt 4/2004

Nummer: 4/2004

Artikkeldel

Norges Banks rolle ved likviditetskriser i finansiell sektor (272 kB)
Karsten R. Gerdrup

Sentralbanker kan tilføre ekstraordinær likviditet når etterspørselen ikke kan dekkes fra normale kilder. Norges Bank har siden 1970-tallet søkt å begrense sitt ansvar til hovedsakelig å tilføre likviditet til banksystemet som helhet, og er blitt mer restriktiv med å yte lån på spesielle vilkår til den enkelte bank. Hovedstyrets siste gjennomgang av Norges Banks rolle som långiver i siste instans stadfester at ekstraordinær tilførsel av likviditet bør forbeholdes situasjoner der den finansielle stabiliteten kan være truet uten slik støtte.

Produksjonsgapet i Norge - en sammenlikning av metoder (602 kB)
Hilde C. Bjørnland, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore

Produksjonsgapet er et hjelpemiddel som brukes til å vurdere inflasjonspresset i økonomien. Produksjonsgapet må beregnes, og i artikkelen presenteres og vurderes alternative beregningsmetoder. De ulike metodene gir i hovedsak den samme historiske utviklingen i produksjonsgapet for norsk økonomi. I visse perioder skiller imidlertid enkelte metoder seg fra de andre, særlig på slutten av beregningsperioden.

Monetary policy and the trade-off between inflation and output variability (628 kB)
Sharon McCaw og Kjersti Haare Morka

I artikkelen illustreres konsekvenser av ulike innrettinger av pengepolitikken. I analysen brukes en liten modell for norsk økonomi. Pengepolitikken er representert ved en enkel regel hvor rentenivået avhenger av avvik fra inflasjonsmålet og produksjonsgapet. Forfatterne varierer hvor mye renten reagerer på disse størrelsene og viser hvilke konsekvenser valg av rentereaksjon har for stabiliteten i inflasjon og produksjon.

Kredittrisikooverføring (370 kB)
Ingrid Andresen og Karsten R. Gerdrup

Sterk vekst i kredittderivater og andre metoder for å overføre kredittrisiko har gjort dette til et prioritert område for sentralbanker og internasjonale institusjoner. I artikkelen redegjøres det for instrumenter, metoder og markeder for kredittrisikooverføring. Omfanget beskrives nærmere, og det søkes å gi svar på hvorfor slike instrumenter foreløpig er lite benyttet i Norge. Artikkelen tar også opp hvilke følger denne utviklingen kan ha for strukturen i finansmarkedet og for den finansielle stabiliteten.

Hva driver boligprisene? (1036 kB)
Dag Henning Jacobsen og Bjørn E. Naug

Boligprisene har økt sterkt de siste 12 årene. Forfatterne analyser faktorer bak prisveksten med utgangspunkt i en empirisk modell. De finner at rente, nybygging, arbeidsledighet og husholdningenes inntekter er de viktigste forklaringsfaktorene for boligprisene. Rentefallet de siste to årene kan forklare en betydelig del av prisveksten siden sommeren 2003, men analysen indikerer at rentefallet bare vil gi beskjedne impulser til boligprisene i 2005. Modellanalysen gir ikke holdepunkter for at boligprisene er overvurdert i forhold til en fundamentalverdi bestemt av rente, inntekter, ledighet og nybygging.

Oversikter og tabelldel

Tabeller (377 kB)

Oversikt over virkemiddelbruk overfor finansinstitusjonene (60 kB)

Hele heftet (3 367 kB)

Publisert 13. desember 2004 17:03