Penger og kreditt

Penger og Kreditt 3/2006

Nummer: 3/2006

Artikkeldel

Tilbakeblikk på innføringen av priser i norsk betalingsformidling (pdf, 143 kB)
Asbjørn Enge og Grete Øwre

Direkte priser på betalingstjenester er relativt uvanlig i internasjonal sammenheng. I løpet av 1980-tallet ble slik prising innført i norske banker etter at det lenge hadde vært et tema for debatt. Artikkelen redegjør for hvordan overgangen fra gratistjenester til prising ble gjennomført og for gevinstene ved en slik overgang. I perioden 1985 til 1993 opplevde Norge en markert overgang fra betaling med sjekk til betaling med kort. Sentrale faktorer bak denne utviklingen beskrives også. Artikkelen omtaler noe teori der det er relevant, men fokus er på faktiske hendelser.

Indikatorer for underliggende inflasjon i Norge (pdf, 296 kB)
Morten Jonassen og Einar Wøien Nordbø

En sentralbank som skal styre prisutviklingen fremover i tid, vil ønske å se bort fra midlertidige forstyrrelser i prisene når den fastsetter renten. På et gitt tidspunkt er det imidlertid ikke så lett å avgjøre hvilke utviklingstrekk i prisene som vil vare ved, og hvilke som bare vil ha midlertidig effekt på den samlede konsumprisveksten. Indikatorer for underliggende inflasjon kan være til hjelp i denne vurderingen. En empirisk evaluering av noen ulike indikatorer for underliggende inflasjon i Norge konkluderer med at ingen enkelt indikator vil være et fullgodt mål på den underliggende inflasjonen til enhver tid. En sentralbank bør derfor følge utviklingen i flere indikatorer for underliggende inflasjon.

Hvor store økonomiske marginer har husholdningene? En analyse på mikrodata for perioden 1987-2004 (pdf, 186 kB)
Bjørn Helge Vatne

Økonomiske marginer defineres som det husholdningene sitter igjen med av likvide midler etter at utgifter til lån og alminnelige levekostnader er dekket. Det er en indikator for hvor robust husholdningenes økonomi er, og kan dermed gi informasjon om bankenes risiko for tap på utlån. Husholdningenes samlede økonomiske marginer økte kraftig fra slutten av 1980-tallet fram til 2004. Årsaken var god vekst i inntektene, samtidig som en lavere andel gikk til alminnelige levekostnader og gjeldsbetjening. De fleste husholdningene har god økonomisk margin, men for noen husholdninger er den lav eller negativ. Andelen med negativ margin har avtatt i perioden.

Utviklingstrekk i kredittmarkedet - nye utlånstyper og omfanget av fastrentelån i Norge (pdf, 205 kB)
Gunnar Almklov, Espen Tørum og Marita Skjæveland

De siste årene har det vært en rask utvikling i kredittmarkedet. Låneveksten har vært høy og økende. Det tilbys stadig nye låneprodukter, som for eksempel rammelån med pant i bolig og lån med rentetak. Det har også vært sterk vekst i utlån til husholdningene til kjøp av garanterte produkter og andre finansielle instrumenter. Lån med avdragsfrie perioder der det bare betales løpende renteutgifter, er blitt mer vanlig. Samtidig ser vi at omfanget av fastrentelån er svært lavt. Dette er svært forskjellig fra Danmark og Sverige, hvor andelen fastrentelån er vesentlig høyere.

Oversikter og tabelldel

Oversikt over virkemiddelbruk overfor finansinstitusjonene (pdf,42 kB)

Tabeller (pdf, 127 kB)

Hele heftet (pdf, 929 kB)

Publisert 10. oktober 2006 16:10