Penger og kreditt

Penger og Kreditt 3/2005

Nummer: 3/2005

Artikkeldel

Tilbakeblikk på 20 år med ny sentralbanklov (PDF, 70 kB)
Hermod Skånland

Sentralbankloven av 1985 hadde som utgangspunkt en pengepolitikk preget av direkte reguleringer og politisk fastsettelse av renten. Etter at Norges Bank senere ble overlatt å bruke renten i forsvaret av kronekursen, var det en betryggelse å vite at eventuelle politiske inngrep ville kreve kgl. resolusjon. Banken hadde slik sett fått den samme grad av selvstendighet som andre sentralbanker med fastkurspolitikk. Retningslinjene av 2001 knyttet bankens oppgave til prisutviklingen, men i motsetning til det vanlige for andre sentralbanker, er målsettingen ikke lovfestet.

IMFs stresstesting av norsk finansiell sektor (PDF, 272 kB)
Jan Hagen, Arild Lund, Kjell Bjørn Nordal og Emil Steffensen

Etter en grundig gjennomgang av Norges finansielle system har IMF konkludert med at systemet er solid og under god styring. Sårbarheten er på kort sikt liten. Konklusjonen er blant annet basert på såkalte stresstester av det finansielle systemet, utført av IMF, Norges Bank og Kredittilsynet. I artikkelen beskrives testene, og det drøftes mer generelt hva stresstester er og kan brukes til.

Statens reservefond 1904-1925. Et forsøk på å binde politisk handlefrihet? (PDF, 90 kB)
Aanund Hylland

Statens reservefond, på 40 millioner kroner til bruk «i nødens stund», ble i 1911 grunnlovfestet for å sikre at det ikke ble brukt i strid med forutsetningene. Midlene skulle plasseres i «førsteklasses» utenlandske verdipapirer, men under 1. verdenskrig falt verdien sterkt. Kapitalen ble formelt opprettholdt ved urealistisk bokføring, før fondet ble avviklet i 1925. Politikernes forsøk på selvbinding mislyktes, og måtte mislykkes når viljen til å forsvare fondet og dets formål ikke var til stede.

Norges Banks rolle i kontantforsyningen (PDF, 206 kB)
Trond Eklund, Ragnhild L. Solberg og Leif Veggum

De siste årene er det lagt til rette for større klarhet i ansvarsdelingen mellom aktørene i kontantforsyningen. Det har vært prioritert å tilpasse sentralbankens politikk slik at effektiviteten i betalingssystemet kunne økes. Sentralbanken har nå en klarere grossistrolle, og bankene står for en større grad av omfordelingen seg imellom. Sentralbankoppgavene har Norges Bank i stor grad valgt å utføre ved å kjøpe tjenestene.

Risikopremier i det norske rentemarkedet (PDF, 522 kB)
Gaute Myklebust

Renteforventningene anslås ofte ved å se på terminrenter. Men terminrenter kan inkludere ikke observerbare risikopremier og avvike fra de faktiske renteforventningene. Forskjellen mellom terminrenter og realiserte renter indikerer at det er positive risikopremier. Forskjellen mellom terminrenter og renteforventninger fra spørreundersøkelser viser at risikopremien varierer betydelig. Estimering med en enkel modell viser at variasjonen forklares godt av helningen på terminrentekurven og rentevolatiliteten.

Hva påvirker konkursutviklingen? (PDF, 642 kB)
Dag Henning Jacobsen og Thea Birkeland Kloster

Antall konkurser økte markert i 2002 og 2003, men falt igjen i fjor og i første halvår i år. Faktorer bak konkursutviklingen analyseres med utgangspunkt i en empirisk modell. Fortjenestemarginer, konkurranseevne, realrente og konjunktursvingningene i norsk og internasjonal økonomi, har vært blant de viktigste drivkreftene siden 2002. Endringer i konkurranseevnen forklarer en stor del av konkursutviklingen gjennom de siste 3½ årene.

Oversikter og tabelldel

Oversikt over virkemiddelbruk overfor finansinstitusjonene (PDF, 106 kB)

Tabeller (PDF, 332 kB)

Hele heftet (1940 kB)

Publisert 26. oktober 2005 10:23