Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 12. august legger hovedstyret vekt på følgende:

• Utviklingen i verdensøkonomien har vært noe sterkere enn lagt til grunn i Pengepolitisk rapport 2/09. OECD har oppjustert sine anslag fra juni for veksten i G7-landene (1) . OECD venter nå et fall i aktiviteten på 3,7 prosent inneværende år, mens de i juni ventet et fall på 4,1 prosent. Industriproduksjonen har i det siste økt i USA, Storbritannia, Japan og mange fremvoksende økonomier, mens den fortsatt faller i Sverige og euroområdet. Samtidig indikerer tillitsindikatorer for industrien vekst i de fleste industrilandene fremover. Aktivitetsnivået i USA og mange industriland er likevel fortsatt svært lavt, og arbeidsledigheten fortsetter å øke.
• Inflasjonen, målt ved tolvmånedersveksten i konsumprisene, kan se ut til å ha passert bunnen i en del land. Prisnivået er likevel fortsatt lavere enn det var for ett år siden i USA, euroområdet, Sverige, Japan og Kina. Kjerneinflasjonen er, med unntak for Japan og Kina, positiv. Den ligger i mange land i intervallet 1¼ - 1¾ prosent.  
• De internasjonale pengemarkedsrentene har falt videre. Risikopåslagene fortsetter å avta. Påslagene i de kortsiktige pengemarkedsrentene er nå nær nivået fra før finanskrisen startet i fjor høst, mens de for lengre løpetider fremdeles er relativt høye.
• Norske pengemarkedsrenter har steget noe. De siste fem handledagene har tremåneders NIBOR i gjennomsnitt vært 1,9 prosent. Internasjonale pengemarkedsrenter har falt i den samme perioden, og rentedifferansen overfor våre handelspartnere har økt markert. Tremåneders rentedifferanse er nå 1,3 prosentenheter (2).  Risikopåslagene i pengemarkedsrentene har falt noe mer enn lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport.
• Den importveide kronekursen (I-44) har styrket seg med 1,5 prosent siden forrige rentemøte. Så langt i tredje kvartal er kursen 94,4, om lag som lagt til grunn i Pengepolitisk rapport 2/09. Målt ved relative konsumpriser i felles valuta er realkursen på kroner om lag som gjennomsnittet de siste 40 årene. Målt ved relative lønninger i felles valuta er realkursen vel 10 prosent høyere enn gjennomsnittet de siste 40 årene.
• Aksjekursene har steget både ute og hjemme. Hovedindeksen på Oslo Børs har økt med om lag 7 prosent siden forrige rentemøte.
• Opplåningen i obligasjonsmarkedet har økt markert både i USA og i euroområdet.
• Spotprisen på Brent Blend olje har de siste fem handledagene i gjennomsnitt vært 70 dollar per fat, om lag 5 prosent lavere enn ved forrige rentemøte. Terminprisene for levering i 2010 har de siste fem handledagene vært 75 dollar per fat. Oljelagrene i OECD var ved utgangen av juli 4 prosent høyere enn for ett år siden. OPECs ledige produksjonskapasitet er mer enn fordoblet det siste året. 
• The Economists prisindeks for råvarer har falt med 2 prosent siden forrige rentemøte, målt i XDR (3). Matvareprisene har falt med 7 prosent. Prisen på industrimetaller har økt med 5 prosent. I samme periode har fraktratene for tørrlast falt 16 prosent.
• Fra august i fjor til august i år steg konsumprisindeksen (KPI) 1,9 prosent. Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene med 2,3 prosent. Også korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var stigningen 2,3 prosent. Prisveksten målt ved et trimmet gjennomsnitt av tolvmånedersveksten i delindeksene i KPI var 2,2 prosent i august, mens en vektet median viste vekst på 3,1 prosent. Samlet har prisveksten vært om lag som ventet siden siste pengepolitiske rapport.
• Ifølge Perducos forventningsundersøkelse for tredje kvartal var det små endringer i inflasjonsforventningene til partene i arbeidslivet og økonomene på ett og fem års sikt. På to års sikt har inflasjonsforventningene økt noe i forhold til undersøkelsen fra annet kvartal og ligger nå noe over 2,5 prosent.  
• Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene korrigert for sesongmønster med 0,7 prosent i august, etter en økning på 1,3 prosent måneden før. Boligprisene har økt 4,6 prosent siden august i fjor og med 10,1 prosent siden prisbunnen i november i fjor. Siden toppen i juni 2007 har boligprisene korrigert for sesongmønster falt 1,1 prosent.
• Ifølge OPAKs prisstigningsrapport for første halvår 2009 fortsatte leie- og markedsprisene på kontorlokaler i Oslo å falle.  Leieprisene på kontorlokaler av god standard sentralt i Oslo har falt 4 prosent siden desember 2008 og 6 prosent siden pristoppen i 2007. Markedsprisen på tilsvarende lokaler har falt 5 prosent siden desember 2008 og 23 prosent siden pristoppen i 2007.
• Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap steg husholdningenes konsum korrigert for sesongmønster med 0,6 prosent fra første til andre kvartal i år. Det var særlig varekonsumet som steg. Indeksen for husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster økte med 2,1 prosent fra juni til juli etter et fall på 2,0 prosent måneden før. Etter et fall gjennom høsten i fjor har varekonsumet tatt seg opp igjen og er nå noe høyere enn på samme tid i fjor. Bruktbilimporten og antall nye førstegangsregistrerte biler til private falt med 2,6 prosent fra august i fjor til august i år.
• TNS Gallups trendindikator måler husholdningenes vurderinger av og forventninger til egen og landets økonomi. Når indeksen er mindre enn null, er det et flertall av husholdningene som har negative vurderinger av utsiktene. Trendindikatoren gikk opp fra 0,5 poeng til 11,7 poeng fra andre til tredje kvartal.
• Ifølge foreløpige tall fra husholdningenes inntektsregnskap var husholdningenes nominelle disponible inntekt utenom aksjeutbytte 6,9 prosent høyere de fire siste kvartalene fram til andre kvartal i år sammenliknet med tilsvarende periode ett år tidligere. I første kvartal i år var tilsvarende tall 8,1 prosent. Husholdningenes sparerate utenom aksjeutbytte var i firekvartalsperioden fram til og med andre kvartal 3,2 prosent, opp fra 2,1 prosent i første kvartal. Spareraten utenom aksjeutbytte har de siste ti årene i gjennomsnitt vært 0,5 prosent.
• Den innenlandske bruttogjelden til publikum (K2) økte med 6,4 prosent fra juli i fjor til juli i år.  Det tilsvarende tallet for juni var 6,7 prosent. Gjeldsveksten til ikke-finansielle foretak avtar fortsatt, mens gjeldsveksten til husholdningene har vært stabil de siste månedene. Pengemengden (M2) til ikke-finansielle foretak økte med 2,5 prosent fra juli i fjor til juli i år.
• I investeringstellingen for olje- og gassutvinning inkludert rørtransport for tredje kvartal blir verdien av de samlede investeringene i 2009 anslått til 144 milliarder kroner. Det tilsvarer en verdivekst på 11 prosent sammenlignet med anslaget for 2008 gitt på samme tidspunkt i fjor. Anslaget for investeringene i 2010 er 9,0 prosent høyere enn anslaget for 2009 gitt på samme tidspunkt i fjor.
• I investeringstellingen for industrien for tredje kvartal blir verdien av investeringene i 2009 anslått til 24 milliarder kroner, et fall på 26 prosent sammenliknet med tilsvarende anslag for 2008 gitt på samme tid i fjor. For de fleste industrisektorer er anslagene betydelig lavere enn i den tilsvarende tellingen i fjor. Investeringene i kraftforsyning i 2010 er anslått til rundt 17 milliarder kroner, en oppgang på 42 prosent fra tilsvarende telling for 2009.
• Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster var 2,5 prosent lavere i perioden mai til juli i år enn i de tre foregående månedene. Fra juni til juli steg industriproduksjonen med 0,5 prosent.
• Ifølge ordrestatistikken for industrien avtok verdien av nye ordre med 39 prosent fra andre kvartal 2008 til andre kvartal 2009. Verdien av ordrebeholdningene falt med 30 prosent i samme periode. Både ordretilgangen og ordrebeholdningene falt markert fra forrige kvartal. Det siste året har ordretilgangen fra eksportmarkedet falt sterkere enn ordretilgangen fra hjemmemarkedet.
• Norsk PMI (Purchasing Manager Index) anslår aktivitetsendringer i norsk industri basert på månedlige undersøkelser blant innkjøpssjefer i tilvirkningsindustrien. PMI korrigert for sesongmønster var 42,3 i august, ned fra 50,1 i juli. Nivåer under 50 indikerer fall i aktiviteten. Samtlige delindekser var under 50 i august.
• Ifølge byggearealstatistikken ble det satt i gang 31 prosent færre boliger i juli i år sammenliknet med juli i fjor. Målt i bruksareal var nedgangen på 23 prosent.  Igangsettingen av andre bygg falt med 58 prosent. Den gjennomsnittlige månedlige registreringsforsinkelsen for igangsatte boligbygg var om lag 3 måneder i juli. Ifølge ordrestatistikken for bygge- og anleggsvirksomhet økte verdien av nye ordre med 5 prosent fra første kvartal til andre kvartal i år. Verdien av den samlede ordrereserven var uendret i samme periode. Ordrereservene for bygg falt med 3 prosent, mens reservene for anlegg økte med 5 prosent.
• Foreløpige, sesongkorrigerte tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap viser at BNP for Fastlands-Norge steg med 0,3 prosent fra første til andre kvartal i år, målt i markedsverdi. Veksten i andre kvartal var noe høyere enn anslått i Pengepolitisk rapport 2/09. Produktiviteten i andre kvartal var 0,6 prosent lavere enn for ett år siden, målt i basisverdi.
• Den registrerte arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster var 2,9 prosent i august, uendret fra juli. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) var arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster 3 prosent av arbeidsstyrken i juni, om lag uendret fra måneden før. Sysselsettingen var uendret, mens arbeidsstyrken falt med 4 000 personer fra mai til juni. Så langt i tredje kvartal er den registrerte ledigheten lavere enn anslått i Pengepolitisk rapport 2/09.

Avveiing
Aktiviteten i verdensøkonomien er i ferd med å ta seg opp. Forholdene i internasjonale finansmarkeder har bedret seg. I Europa og USA er kapasitetsutnyttingen likevel svært lav, og arbeidsledigheten er høy. Det er fortsatt en risiko for at veksten kan forbli lav i en lengre periode fremover. Styringsrenten er nær null i mange land, og markedsrentene ute har falt.

Pengepolitikken i Norge er rettet inn mot at veksten i konsumprisene over tid skal være nær 2½ prosent. Den underliggende prisveksten er nå i underkant av målet. Kronen har styrket seg. Sammen med fortsatt lav importert prisstigning vil det bidra til å holde prisveksten under målet det nærmeste året. Det taler for å holde renten lav en stund fremover.

Veksten i norsk økonomi har tatt seg raskere opp enn vi ventet for noen måneder siden. Høy aktivitet i oljeindustrien har sammen med tiltakene i penge- og finanspolitikken bidratt til å holde etterspørselen etter varer og tjenester oppe. Sysselsettingen er stabil, og arbeidsledigheten ser ut til å bli vesentlig lavere enn ventet, til tross for nedgang i industri og bygg og anlegg. Den lave renten bidrar til ny vekst i husholdningenes forbruk. Høyere kapasitetsutnytting og lav produktivitetsvekst kan øke kostnadspresset.  Det trekker i retning av høyere prisvekst og taler for å øke renten tidligere enn anslått i siste pengepolitiske rapport.

Ordningen med bytte av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) mot statspapirer har i vesentlig grad bidratt til å sikre bankene langsiktig finansiering.  Bankene og næringslivet kan nå igjen skaffe seg finansiering i obligasjonsmarkedet. Minsteprisen i bytteordningen er tilpasset markedsprisen, og bruken av ordningen avvikles i løpet av høsten. Overskuddslikviditeten i banksystemet er på vei ned. Det tyder på at bankene ikke lenger ser behov for en like stor likviditetsreserve som tidligere.

Norges Banks hovedstyre vedtok i juni at styringsrenten bør ligge i intervallet ¾-1¾ prosent fram til neste pengepolitiske rapport legges fram 28. oktober 2009, med mindre norsk økonomi utsettes for nye store forstyrrelser. Samlet synes det nå riktig å holde styringsrenten uendret. Vi har som et alternativ vurdert å øke renten ved dette møtet.

Vedtak
Styringsrenten holdes uendret på 1,25 prosent.

Fotnoter

1) Canada, Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA. 

2) Rentedifferansen målt mot renten i euroområdet, Japan, USA, Storbritannia og Sverige. 

3) Spesielle trekkrettigheter IMF. Per 22. september var 1 XDR = 9,3 NOK