Forretningsorden for Norges Banks hovedstyre

Fastsatt av hovedstyret 14. september 1994 med senere endringer, sist 14. juni 2017.

I. Kompetanse og oppgaver

§ 1 Hovedstyrets alminnelige kompetanse

Hovedstyret har den utøvende og rådgivende myndighet etter sentralbankloven. Det leder bankens virksomhet og forvalter dens midler. Hovedstyret skal sørge for forsvarlig organisering av, og etablere tilfredsstillende rammer, mål og prinsipper for, bankens virksomhet. Hovedstyret skal påse at bankens virksomhet, herunder regnskap og formuesforvaltning, er gjenstand for betryggende styring og kontroll (lovens § 5 annet ledd). Det innebærer at med unntak av den myndighet som loven tillegger representantskapet (lovens § 5 fjerde, femte og sjette ledd, § 6 tredje ledd, § 7, § 29 og § 30 første og fjerde ledd), utøver hovedstyret den kompetanse som er tillagt banken.

§ 2 Nærmere om hovedstyrets oppgaver

Hovedstyret har ansvaret for å realisere de mål som er satt for bankens virksomhet, herunder prisstabilitet, finansiell stabilitet og å skape merverdi i kapitalforvaltningen. Hovedstyret påser at bankens virksomhet er forsvarlig organisert.

Hovedstyret fastsetter planer for virksomheten og utarbeider hvert år forslag til budsjett for kommende driftsår (lovens § 29) og årsberetning og årsregnskap (lovens § 30 første ledd).

Hovedstyret påser at bankens virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Det påser herunder at banken har hensiktsmessige systemer for risikostyring og internkontroll, jf. Finansdepartementets forskrift av 17. desember 2009 nr. 1630 om risikostyring og internkontroll i Norges Bank.

Hovedstyret drøfter og evaluerer årlig sin rolle og arbeidsform.

II. Sammensetning

§ 3 Medlemmer og varamedlemmer

Hovedstyret består av åtte ordinære medlemmer oppnevnt av Kongen. Av og blant de ansatte velges to medlemmer som supplerer hovedstyret ved behandlingen av administrative saker (lovens § 6 tredje ledd). I slike saker suppleres hovedstyret i tillegg av to av varamedlemmene for de ordinære medlemmene.

Varamedlem (lovens § 9) tiltrer hovedstyret når et medlem har forfall. Med mindre annet bestemmes av hovedstyret er varamedlemmer for de ordinære medlemmer til stede ved hovedstyremøter, fagseminarer og studiebesøk (jf. §§ 4 og 5).

Sentralbanksjefen er leder og visesentralbanksjefene henholdsvis første og annen nestleder i hovedstyret (lovens § 6 andre ledd). De har ikke varamedlemmer.

III. Møter - Innkalling og dokumentasjon

§ 4 Møter og innkalling

Hovedstyrets avgjørelser kan bare treffes i møte. Med møte forstås også fjernmøte ved hjelp av videokonferanse eller tilsvarende som reelt erstatter formålet med fysiske møter.

Sentralbanksjefen innkaller hovedstyret til møte så ofte det anses ønskelig eller når minst tre medlemmer krever det (lovens § 6 fjerde ledd). Vanligvis holdes møte hver tredje uke. Skriftlig møteinnkalling skal normalt være vedlagt sakskart og saksdokumenter.

§ 5 Fagseminarer mv

Utenom de regulære hovedstyremøtene (jf. § 4) kan det holdes seminarer med sikte på å forberede styrebehandling og generell kompetanseutvikling og faglig oppdatering. Tilsvarende kan det arrangeres studiebesøk.

§ 6 Sakskart

Sentralbanksjefen fastsetter sakskart og påtegner hovedstyrenotater godkjent for utsendelse. Sakskartet skal skille mellom administrative saker (jf. § 11) og andre saker, herunder fagsaker om bankens kjerneoppgaver innenfor pengepolitikk, finansiell stabilitet og kapitalforvaltning.

Hovedstyret kan behandle saker som ikke er ført opp på et sakskart.

§ 7 Saksfremlegg

Sentralbanksjefen forestår saksforberedelsen for hovedstyret. Leder for NBIM er ansvarlig for saksfremlegg innenfor sitt saksområde. Saksfremlegg skal normalt være skriftlig, men saker kan om forholdene tilsier det, legges frem muntlig. Saksfremlegg skal være konsist og beslutningsorientert og normalt ikke overstige tre sider. Det skal inneholde relevante fakta og vurderinger, og skal avsluttes med tilråding om vedtak (jf. § 15). Saksfremlegg kan ha vedlegg.

§ 8 Formidling av saksdokumenter

Saksdokumentene omfatter sakskart og saksfremlegg til de enkelte saker med eventuelle vedlegg. Saksdokumenter gjøres normalt tilgjengelig for medlemmene og varamedlemmene senest seks dager før et møte. Saker gjøres tilgjengelig som elektronisk post når ikke annet bestemmes av sikkerhetsmessige eller andre hensyn. Saker som er gradert fortrolig eller strengt fortrolig behandles i samsvar med de til enhver tid gjeldende regelverk (jf. Beskyttelsesinstruksen og Sikkerhetsloven) for behandling av slike dokumenter.

Dokumenter i saker som krever vedtak kan bare behandles når de er sendt ut på forhånd, med mindre vedtak er strengt nødvendig av tidshensyn eller andre grunner.

Informasjonsstoff kan sendes ut sammen med saksdokumentene, men føres ikke opp på sakskartet med egne saksnummer og behandles ikke i møtet.

IV. Saksbehandling og protokollering

§ 9 Generelt

Hovedstyret kan ta opp til behandling enhver sak som angår Norges Bank. De ansattes representanter som supplerer hovedstyret ved behandlingen av administrative saker, jf. § 3, deltar i den del av møtet hvor disse saker behandles.

Ansatte kan være til stede i møtene etter behov, med mindre annet blir bestemt.

§ 10 Behandlingsmåte og beslutningsdyktighet

Hovedstyret kan på grunnlag av et saksfremlegg treffe vedtak i en sak, eller beslutte at behandlingen av en sak skal utsettes. Hovedstyrets leder kan trekke en fremlagt sak, dersom ikke hovedstyret motsetter seg det.

Avstemning finner sted når noen stemmeberettiget krever det. Minst halvparten av de stemmeberettigede må stemme for vedtaket for at det skal være gyldig Ved stemmelikhet gjelder det som leder av hovedstyret har stemt for (lovens § 6 fjerde ledd). Dette innebærer at minst seks medlemmer må være til stede for at hovedstyret skal være beslutningsdyktig i en administrativ sak og minst fire i enhver annen sak.

§ 11 Administrative saker

Hovedstyret behandler administrative saker særskilt, (jf. §§ 6 og 9).

Som administrative saker regnes alle saker som i det vesentlige angår bankens interne forhold (egenforvaltning).

Tvilstilfeller om en sak er av administrativ karakter avgjøres av representantskapet (lovens § 5 fjerde ledd). Dersom vedtak i en slik tvilssak ikke kan utsettes, avgjør hovedstyret om de ansattes medlemmer skal delta ved behandlingen av saken. Samsvarer den valgte fremgangsmåte ikke med representantskapets avgjørelse, skal saken behandles på ny dersom det etter sakens karakter er mulig og det er rimelig grunn til å tro at ny behandling kan få avgjørende betydning for utfallet.

§ 12 Forhandlingssaker

Med forhandlingssaker menes saker som det skal forhandles om etter avtale med de ansattes organisasjoner i banken. Sentralbanksjefen har ansvaret for opplegget av forhandlingene. Hovedstyret treffer endelig vedtak i forhandlingssaker på grunnlag av særskilt saksfremlegg om forhandlingsresultatet.

De ansattes representanter kan gis anledning til å fratre ved behandlingen av forhandlingssaker.

§ 13 Rentemøter

I rentemøtene har hovedstyret en særlig gjennomgang og drøfting av pengepolitikken. Rentevedtak, eller andre viktige vedtak om virkemiddelbruken i pengepolitikken, vil normalt bli truffet i disse møtene. Datoene for offentliggjøring av rentebeslutningen det kommende år kunngjøres.

Rentevedtaket kunngjøres på et fast forhåndsbestemt tidspunkt sammen med informasjon til offentligheten om grunnlaget for vedtaket.

§ 14 Hovedlinjene i pengepolitikken

Hovedstyret drøfter jevnlig hovedlinjene i pengepolitikken og konsekvenser for renteutviklingen i den kommende periode.

§ 15 Protokoll

Det føres protokoll over hovedstyrets forhandlinger. Protokollen skal angi møtedato, hvilke medlemmer eller vararepresentanter som var til stede i møtet og hvem som deltok eller ikke deltok, ved behandlingen av en sak. Videre angis hvilke andre som var til stede ved behandlingen av de forskjellige saker.

Forhandlingene protokolleres sak for sak. Overskriften, en eventuell innledning og vedtaket skal samlet kort beskrive hva saken gjelder. Dokumentasjon som ytterligere belyser vedtaket kan vedlegges protokollen.

Når hovedstyret ikke treffer annet vedtak, tas saken til etterretning. Det innebærer at hovedstyret har behandlet saken og ikke har noe å bemerke, med mindre det kommer til uttrykk i vedtaket. Det kan også protokolleres at rene orienteringssaker tas til orientering.

Et hovedstyremedlem kan kreve å få sitt syn protokollført. Resultatet av avstemninger skal protokolleres. Særmerknader eller dissenser fra enkeltmedlemmer kan når forholdene tilsier det også tas inn i hovedstyrets brev og uttalelser.

Utkast til protokoll legges frem til endelig godkjennelse i neste møte. Det som fremgår av endelig protokoll anses behandlet av hovedstyret, og kan bare endres ved ny behandling i hovedstyret. Forhold eller omstendigheter som ikke fremgår av endelig protokoll, anses ikke som behandlet av hovedstyret.

Protokollen fra det enkelte møte sendes representantskapet og Finansdepartementet når den er godkjent. Riksrevisjonen skal også fortløpende sendes protokollene, jf. Stortingets instruks 11.mars 2004 om Riksrevisjonenes virksomhet § 12.

§16 Offentlighet

Utsendte saksdokumenter er unntatt offentlighet etter offentleglova § 14 om organinterne dokumenter. Godkjente protokolleringer av enkeltsaker som er ferdigbehandlet i banken er offentlige med mindre de er unntatt offentlighet etter reglene om unntak for taushetsbelagte opplysninger eller dokumentets innhold. Eventuell meroffentlighet praktiseres i samråd med ansvarlige i banken.

V. Nærmere retningslinjer og oppgaver for andre

§ 17 Nærmere retningslinjer for virksomheten

Hovedstyret fastsetter nærmere retningslinjer for bankens virksomhet, herunder om behandling av sakstyper og beslutninger.

§ 18 Oppgaver for andre

Hovedstyret kan innenfor rammene av sentralbankloven inngå avtaler om at banken skal utføre oppgaver for andre. Slik oppgaveutførelse skal forankres i egne avtaleverk som sikrer nødvendige etiske standarder, tilfredsstillende kontroll og oppfølging av virksomheten samt rapportering til hovedstyret.

VI. Delegering av myndighet - beredskap

§ 19 Fullmakter

Hovedstyret kan delegere sin myndighet etter sentralbankloven til andre etter reglene i sentralbankloven §§ 10 og 11. Myndighet delegeres normalt til sentralbanksjefen eller til særlige utvalg. Det skal fremgå av fullmaktvedtaket dersom myndigheten ikke kan delegeres videre.

Det skal til en hver tid foreligge en oppdatert oversikt over sentrale fullmaktsforhold i banken. Med unntak av delegering etter §§ 20 og 21 treffer hovedstyret særskilt vedtak om fullmakter på det enkelte saksområde. Slike delegeringsvedtak skal dokumenteres.

Vedtak som ikke treffes med hjemmel i fullmakt fra hovedstyret, treffes av hovedstyret selv, jf. imidlertid § 22 om sentralbanksjefens egenkompetanse som bankens daglige leder.

§ 20 Sentralbanksjefens generalfullmakt

Sentralbanksjefen kan avgjøre en sak som hører under hovedstyret når det er uoppholdelig nødvendig at vedtak treffes og det ikke er tid eller anledning til å sammenkalle hovedstyret for å avgjøre saken. Denne myndighet kan ikke delegeres videre. Slik avgjørelse skal fremlegges for hovedstyret så snart råd er.

§ 21 Beredskap

Når hovedstyret av sikkerhets- eller beredskapsmessige grunner ikke kan komme sammen, utøver sentralbanksjefen den myndighet som er tillagt hovedstyret. I slike situasjoner kan sentralbanksjefen, på avgrensede områder, delegere sin myndighet til ansvarlig direktør eller til særskilt utpekt ansvarshavende.

VII. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene

§ 22 Sentralbanksjefen

Sentralbanksjefen er bankens daglige leder og forestår bankens administrasjon og gjennomføring av vedtakene (lovens § 5 siste ledd).

Sentralbanksjefen kan treffe vedtak i saker når det naturlig følger av funksjonen som daglig leder og i saker hvor sentralbanksjefen utøver myndighet etter fullmakt fra hovedstyret.

Sentralbanksjefen uttaler seg utad på vegne av hovedstyret.

§ 23 Visesentralbanksjefene

Visesentralbanksjefene er henholdsvis første og annen nestleder. De trer inn i sentralbanksjefens sted ved sentralbanksjefens fravær, eller når annet bestemmes, og utøver da sentralbanksjefens myndighet. Visesentralbanksjefene er også henholdsvis første og annen nestleder i hovedstyret (jf. § 3).

VIII. Hovedstyrevervet - ansvar, habilitet, etiske regler, taushetsplikt mv

§ 24 Hovedstyremedlemmenes ansvar

De enkelte hovedstyremedlemmer har et individuelt ansvar for å oppfylle hovedstyrets plikter.

§ 25 Habilitet og etiske prinsipper

Forvaltningslovens regler om habilitet gjelder for hovedstyrets medlemmer. Finansdepartementet har i tillegg fastsatt særskilte habilitetsregler (lovens § 6 nest siste ledd og Finansdepartementets forskrift 7. august 2000 nr 809 om forholdet til andre kredittinstitusjoner og bedrifter for medlemmer av Norges Banks hovedstyre).

For sentralbanksjefen, visesentralbanksjefene og de ansattes representanter gjelder «Etiske prinsipper for ansatte i Norges Bank» fastsatt av hovedstyret som supplement til forskriften.

For hovedstyrets eksterne medlemmer gjelder «Etiske prinsipper for de eksterne hovedstyremedlemmene i Norges Bank» fastsatt av hovedstyret som supplement til forskriften. Det enkelte hovedstyremedlem bør så vidt mulig varsle hovedstyrets leder eller sekretariat dersom vedkommende, ved mottakelse av saksdokumenter eller på annen måte, ser at han eller hun kan være inhabil ved behandlingen av en sak.

Habilitetsspørsmål avgjøres av hovedstyret uten at den saken gjelder deltar ved avgjørelsen. Et hovedstyremedlem som er inhabil i en sak skal ikke delta ved behandlingen av saken. Har medlemmet likevel deltatt ved behandlingen, vil et vedtak i saken etter omstendighetene måtte anses ugyldig.

Hovedstyret kan frita et medlem fra å delta ved behandlingen av en sak når vedkommende ønsker det av personlige grunner, og det foreligger et inhabilitetslignende forhold.

§ 26 Taushetsplikt

Hovedstyrets medlemmer skal undertegne egen taushetserklæring og plikter å hindre at noen får adgang eller kjennskap til det de som hovedstyremedlemmer får vite om bankens eller andres forretningsmessige forhold eller om noens personlige forhold (lovens § 12).

§ 27 Godtgjørelse

Godtgjørelsen til de ordinære hovedstyremedlemmer og vararepresentanter fastsettes av Finansdepartementet (lovens § 6 siste ledd). Refusjon av utgifter følger bankens regelverk.

IX. Andre bestemmelser

§ 28 Endringer

Materielle endringer i denne forretningsorden vedtas av hovedstyret. Faktiske oppdateringer og redaksjonelle tilpasninger kan foretas av sentralbanksjefen.

Publisert 26. mai 2015 14:10