Vil denne tiltakspakken bidra til å løse problemene for bankene?
- I sin innledning under pressekonferansen konkluderte statsminister Jens Stoltenberg med at tiltakene viser at ”Norske myndigheter er beredt til å iverksette nødvendige tiltak for å sikre tilliten til det norske banksystemet.” Det er kanskje det viktigste som kom fram på søndag. Samlet vil de aktuelle tiltakene lette finansieringen av bankenes virksomhet vesentlig. På sikt vil tiltakene også kunne bidra til noe bedre flyt i pengemarkedet, som i Norge har stoppet nesten helt opp på grunn av den internasjonale finanskrisen.
 
Hvordan vurderer du situasjonen for de norske bankene i dag?
- Norske banker er solide. De har små løpende tap på engasjementer, og de tjener godt. Det er viktig å understreke at dette først og fremst er en internasjonal krise, men det er helt klart at finansuroen vil påvirke også norske forhold. I global målestokk er nok dette den verste finanskrisen siden mellomkrigsårene. Det er særlig to utfordringer disse tiltakene er ment å møte:

- Det norske pengemarkedet, som er tett integrert i det internasjonale, fungerer ikke. Vi har sett at økt etterspørsel etter likviditet har gitt store utslag på rentene i pengemarkedet.

 - Vi ser også at bankenes innlån nå får kortere tid til forfall fordi det er krevende å få langsiktige lån i markedet. Norsk økonomi er tett vevd sammen med internasjonal økonomi, og det er av stor betyding for utviklingen her hjemme at særlig amerikanske og europeiske myndigheter gjennomfører tiltak som virker. Vi kan dempe utslagene med egne virkemidler, og her kommer denne pakken inn. De tiltakene vi nå setter i gang vil bedre bankenes mulighet for langsiktig og stabil finansiering.

 Hvordan fungerer disse tiltakene i praksis?
- Bankene får bytte temmelig sikre, men i dag lite likvide boligobligasjoner, mot helt likvide statsobligasjoner. I tillegg vil Norges Bank gi lån (f-lån) på inntil to år som er særlig siktet inn mot de mindre bankene. Med disse tiltakene vil bankene få en bedre struktur på sin gjeld.

-Bankene kan selge statsobligasjonene og nedbetale kortsiktig gjeld, eller de kan anvende statsobligasjonene som sikkerhet for nye langsiktig lån. Vi har også en tro på at bankene kan anvende statsobligasjonene som sikkerhet for lån seg imellom, slik at vi etter hvert kan få et pengemarked som fungerer noe bedre enn i dag.

Hvorfor fungerer ikke pengemarkedet?
- Pengemarkedet i kroner er i dag sterkt segmentert. Det har blitt skapt et skille mellom det norske og utenlandske markedet, og mellom store og små banker. Det er liten omsetning, og utenlandske aktører som trenger kroner har vanskelig for å få tilgang. Mindre norske banker som tidligere har lånt hos større banker, må nå komme direkte til Norges Bank. I denne perioden har sentralbanken faktisk blitt en markedsplass, og den eneste markedsplassen for aktørene.

- Vi ser at økt kroneetterspørsel i et segment kan få svært stor virkning på rentenivået, og pengemarkedet svinger derfor mye fra dag til dag. Vi må drive aktiv etterretning for å finne ut hvor skoen trykker når renten svinger, og sette i verk tiltak som treffer det segmentet hvor låneetterspørselen har oppstått. Vi har de siste ukene utviklet virkemidler som treffer bedre. For eksempel har vi satt i gang tiltak som sikrer etterspørselen etter kroner ute og virkemidler som også virker mer selektivt her hjemme. Dette har dempet renteutslagene, men er selvsagt ikke en fullgod erstatning for det svært effektive markedet som eksisterte for bare kort tid siden. Som nevnt kan det være en mulighet for at norske statsobligasjoner i omløp kan legge et grunnlag for et noe bedre marked for flyt av kroner mellom de ulike segmentene.

Hvorfor har dere ikke iverksatt disse tiltakene tidligere?
- Det er viktig å finne rett balansegang i de tiltakene vi setter i gang. Vi kan gjøre for lite for sent, men vi kan også gjøre for mye for tidlig. Vi har lagt vekt på å tidfeste og skalere virkemidlene riktig. Vi har tatt i bruk flere nye virkemidler de siste par ukene for å dempe utslagene, mens vi vurderte hvordan virkningen kunne bli av alle de vidtrekkende tiltakene andre land gjennomfører.

Virkemidlene er:

• Tilføre dollar til norske banker slik at de lettere kan oppfylle sine forpliktelser i denne valutaen. Dette bygger blant annet på medvirkning fra den amerikanske sentralbanken som stiller dollar til vår rådighet.
• Bruke swapper (byttelån) med kroner og dollar, og kroner og euro. Disse virkemidlene treffer når økt etterspørsel etter kronelikviditet fra utlandet påvirker renten.
• Tilføre lån særskilt rettet mot mindre og mellomstore banker.

Et tiltak, som ikke vant mye åtgaum med det samme, men som har vært viktig, er at vi åpnet for å tilskynde at bankene bunter sammen boliglån til boligkredittobligasjoner som de kan anvende som sikkerhet for lån i Norges Bank. Vi lempet her blant annet på krav til kredittvurdering fra såkalte ratingbyrå. Dette pekte også fram mot det virkemidlet som ble presentert søndag 12. oktober, og som medfører at banker kan bytte slike obligasjoner mot likvide statspapirer.