FAQ - Sikkerhet for lån

  1. Hvor ofte blir listen over godkjente verdipapirer oppdatert på hjemmesiden til Norges Bank?
    Listen blir oppdatert to ganger daglig, klokken 05:10 og ca. klokka 15:00.

  2. Må bankene sende inn søknadsskjema for å få godkjent nye verdipapirer?
    Som hovedregel er det ikke krav til søknad for å få godkjent nye verdipapirer som pant. Banken kan pantsette verdipapirer direkte i verdipapirregisteret på de avtalte verdipapirkontoer. Norges Banks systemer vil kontrollere om verdipapiret tilfredsstiller vilkårene. Dersom det er behov for å utfylle søknadsskjema vil Norges Bank kontakte banken. Det er fortsatt et krav til at søknadsskjema må fylles ut dersom en bank ønsker å pantsette nye asset backed securities (ABS) eller nye verdipapirfond som ikke står på listen over allerede godkjente verdipapirer.

  3. Hvordan skal verdiene i listen over pantsatte/godkjente verdipapirer leses?
    Se forklaring på siden med godkjente verdipapirer

  4. Hvilke alternative markedsplasser er godkjente for verdipapirer pantsatt i VPS?
    Alternative Bond Market (ABM) ved Oslo Børs er godkjent som alternativ markedsplass for notering av verdipapir som blir pantsatt som sikkerhet for lån.

  5. Hvilke kurser benytter Norges Bank for å verdsette pantsatte verdipapirer?
    Låneverdien til et verdipapir blir fastsatt med utgangspunkt i markedsverdien.

    Norges Bank mottar omsatte kurser fra Oslo Børs og fra Interactive Data. Fra Interactive Data mottar vi også syntetiske kurser. En markedskurs eller syntetisk kurs er gyldig så lenge den ikke er eldre enn 21 dager. For verdipapir i NOK som er pantsatt i VPS, blir det også beregnet en kurs i Norges Banks systemer. Dersom et verdipapir har flere gyldige kurser velges den laveste av markedskurs og syntetisk kurs. Hvis bare en av enten gyldig markedskurs eller syntetisk kurs er tilgjengelig, benyttes også beregnet kurs i vurderingen hvor laveste kurs velges som markedsverdi.

    Dersom Interactive Data ikke kan levere kurs for et verdipapir med flytende rente, blir pålydende verdi benyttet med en tilleggsavkorting. Ytterligere informasjon om dette finnes også i gjeldende retningslinjer.

  6. Hvordan blir kursene beregnet?
    Norges Bank tar utgangspunkt i nåverdien av alle framtidige utbetalinger. Norges Bank beregner en «dirty price», som inkluderer påløpte renter. I markedet blir obligasjoner kvoterte til «clean price». Denne prisen er lavere enn «dirty price» fordi de påløpte ikke utbetalte rentene ikke er inkludert. Kurser som Norges Bank har beregnet, blir omtalt som «beregnede kurser». Kurser som Interactive Data har beregnet, blir omtalt som «syntetiske kurser».

  7. Kan obligasjoner med opsjoner pantsettes som sikkerhet for lån?
    Bare ordinære obligasjoner og sertifikater blir godkjente som pant. Norges Bank vil som hovedregel vurdere verdipapirer med call- og/eller put-opsjoner som ordinære, men verdipapirene kan ha andre egenskaper som gjør at de ikke blir sett på som ordinære. Call- og/eller put-opsjoner i seg selv vil normalt ikke hindre pantsetting av et verdipapir. For et verdipapir med call-opsjon i perioden frem til forfall vil opsjonskursen danne et tak for beregnet kurs.

  8. Hvorfor har obligasjonen fått kurs nøyaktig lik 100?
    I de fleste tilfeller skyldes dette at verdipapiret er verdsatt til en beregnet kurs der en call opsjon har satt en begrensning på beregnet kurs til 100. For verdipapirer i norske kroner med call-opsjoner vil opsjonskursen i perioden mellom nå og forfallsdatoen danne et tak på kursen Norges Bank benytter ved beregning av kurs. For at beregnet kurs skal bli 100 så må kurs i utgangspunktet være beregnet til over 100, og det må være en call opsjon med kurs 100 før forfallsdato. Årsaken til kurs 100 kan også være at det faktisk er levert en omsatt kurs eller syntetisk kurs som med tillegg av opparbeidet renter blir 100.

  9. Hvorfor avviser Norges Bank i noen tilfeller obligasjoner med god likviditet og kredittvurdering?
    Norges Bank må i visse tilfeller avvise obligasjoner av tekniske årsaker. Et eksempel er obligasjoner der Norges Bank ikke får tilstrekkelig kursinformasjon.

  10. Hvorfor er det forskjell mellom de beregnede kursene og markedskursene eller de kursene bankene selv beregner?
    Dette skyldes i hovedsak to forhold:
    1) Norges Bank tar i utgangspunktet i nåverdien av alle framtidige utbetalinger når kursen beregnes. Det gir en såkalt «dirty price» som inkluderer påløpte ikke utbetalte renter. I markedet blir obligasjoner kvoterte til «clean price»

    2) Norges Bank tar ikke hensyn til individuell kreditt og likviditetsrisiko ved beregning av kurser. Det benyttes referanserenter som benyttes for ulike typer verdipapirer. Dette kan medføre at noen verdipapirer får beregnet en for høy eller lav kurs sammenlignet med omsatte kurser. En beregnet kurs gis lavere prioritet ved valg av kurs og vurderes dermed bare dersom det ikke finnes en godkjent markeds og syntetisk kurs.

  11. Kan andeler i verdipapirfond som bruker valuta- og rentederivat i forvaltningen, pantsettes som sikkerhet for lån?
    Bruk av derivat i verdipapirfond er regulert i forskrift om verdipapirfonds handel med derivater (FOR-2002-07-08-800). Etter forskriften skal det fremgå av vedtektene hvilke derivater fondet kan benytte, og om derivatbruken gir en økt, redusert eller uendret risiko i fondet. For valutaderivat blir det også stilt krav om at de bare skal brukes til å sikre valutarisiko. Andeler i et fond, kan godkjennes som sikkerhet dersom det fremgår at derivatene bare skal brukes for å redusere risikoen og/eller effektivisere forvaltingen. For alle nye fond som skal vurderes må det sendes søknad med fondets vedtekter før de kan pantsettes.

  12. Kan verdipapirer som inngår i tilbakekjøpsavtaler, benyttes som pant i Norges Bank?
    Verdipapir som inngår i tilbakekjøpsavtaler, kan benyttes som pant i Norges Bank dersom verdipapirene ellers oppfyller kravene til pant. Mens verdipapirene er pantsatt, kan de ikke benyttes til å gjennomføre tilbakekjøpsavtalene.

  13. Hvorfor gir noen nye pant nesten umiddelbar økt låneadgang mens andre tar lengre tid?
    Dersom verdipapiret allerede er godkjent, eller tilfredsstiller kravene i den automatiske godkjenningsprosessen, vil pantet bli godkjent så snart vi mottar elektronisk informasjon fra verdipapirregisteret. Dersom verdipapiret må vurderes for godkjenning kan dette ta litt tid dersom det kreves en manuell klassifisering og/eller vurdering før det kan godkjennes. I noen tilfeller kan det også ta noe tid å hente informasjon om verdipapiret selv om verdipapiret i etterkant blir automatisk godkjent.

  14. Hva er åpningstiden til systemet og når vil transaksjoner bli behandlet?
    Norges Banks system for håndtering av pant er åpent for mottak av transaksjoner med automatisk behandling innenfor åpningstiden til Norges Banks Oppgjørssystem (NBO) (05:35-16:30). Et elektronisk oppdrag om frigivelse med samme dags utførelse vil bli behandlet ved mottak innenfor åpningstiden. Oppdrag med dato frem i tid utføres etter oppstart av NBO på denne datoen.

    Instruksjoner om nye pantsettelser vil bli behandlet ved mottak på en bankvirkedag. Her vil åpningstider i verdipapirregisteret være en begrensning i forhold til å få flyttet verdipapirbeholdninger til den pantsatte kontoen. Økt låneadgang som følge av nytt pant av verdipapirer mottatt utenfor åpningstiden og i verdipapirfond kan tidligst skje etter oppstart av NBO neste virkedag. Ved vurdering av nye verdipapirer der det kreves en manuell verifisering vil dette skje innenfor bemannet åpningstid. Ved behov for å få tilsendt/innhente ytterligere informasjon må det påregnes lengre behandlingstid.

  15. Hvorfor er avkortingen endret for noen obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) ved overgang til nytt system for sikkerhet for lån?
    Tidligere ble datoen for «extended maturity» benyttet for OMF registrert i VPS med statiske data fra Stamdata. Ved overgang til nytt system er dette endret til forventet forfallsdato. Verdipapirer som med denne endringen kom over i et annet tidsintervall til forfallsdato har fått en lavere avkorting.
Publisert 14. november 2007 17:20
Endret 22. januar 2016 16:35